Den veldig misforståtte spisedagen

Kroppsbygging- og fitnessmiljøets metoder både for å komme seg i form og å slanke seg har stort sett ikke bredt om seg i den gjengse befolkningen, men ett konsept har sluppet unna og blitt gjenstand for ganske vid tolkning. Nemlig konseptet om den såkalte spisedagen, en dag i uken der man kan spise akkurat hva man vil for å ”holde forbrenningen i gang”/”holde motivasjonen oppe”/”fylle opp lagrene”/”kose seg litt ekstra” (listen er lang). Ideen om å kunne sprekke så det synger etter på dietten med god samvittighet var selvsagt såpass apellerende at den fort bredte om seg. Damer på rimelig slacke dietter med kanskje et par hundre kalorier i minus om dagen satt igang med enorme spiseorgier i forbrenningens navn, og stagnerte.

Er ideen om en spisedag helt latterlig? Absolutt ikke, den har blitt rasjonalisert, men det er på en helt annen måte enn de fleste tolkninger av hvordan spisedager fungerer som ligger til grunn.

Begrunnelse for spisedag
1) Fylle opp kroppens glykogenlagre for økt effekt på trening (spesielt relevant for dietter som ligger rimelig lavt på karbo)
2) Holde psykisk motivasjon oppe på grunn av en svært streng eller ensformig diett (her vil jeg mene at problemet ikke er spisedagen, men dietten i seg selv, men nok om det.

Unnskyldninger for spisedager (eller, la oss være ærlige nok med oss selv til å si sprekker)

Spisedager kickstarter forbrenningen
Det tar, i motsetning til hva de fleste liker å tro, ganske lang tid å nå et såkalt ”sparebluss”. Dette blir først en reell problemstilling når kcaltallet blir veldig lavt, eller fettprosenten veldig lav. Å spise 200 gram sjokolade på lørdagen kickstarter ikke forbrenningen din. Det hjelper ikke vektnedgangsprosjektet heller.

”Jeg har kosedag, så da kan jeg spise hva jeg vil”
Det kan du gjerne si til deg selv, og bli veldig veldig forbauset når du ikke når målene dine i tide.

Jeg fortjener å kunne kose meg litt
Det gjør du så absolutt. Men alt er en prioritering. Vi er blitt en nasjon som skal kose oss fra mandag til søndag. Problemene har vel stort sett ikke oppstått fordi man lever i forsakelse, men tvert imot. Det å lære å kunne kose seg uten godteri og snacks er sunt både for kropp og sjel. Det gjør også at vi verdsetter de gangene vi unner oss noe litt mer.

Hva er det største problemet med spisedager i mine øyne? Jo, det får deg til å fokusere (noe voldsomt) på de matvarene som ikke er tilgjengelige for deg. I tillegg legger det opp til et voldsomt overinntak av matvarer som man strengt tatt ikke har godt av, noe som heller ikke nødvendigvis er verdens smarteste idé, og som gjerne er grunnen til at man er i den situasjonen man er i i utgangspunktet (overvekt, ja)

Forøvrig er det også en god del av de konkurrerende utøverne som, i tillegg til vanlige folk, har gått bort fra denne ”spisedagen” de også, og går for mer moderate metoder, og mer etter behov (for eksempel oppkarbing på dager man føler seg ”flat”).

Jeg ber alle sammen revurdere den såkalte ”spisedagen”. Jeg tror den kan bringe med seg like mye negativt som positivt.