Viljestyrke schmiljestyrke

Se for deg en gjennomsnittlig dag. Du står opp om morgenen, spiser frokost og drar på jobb. På vei til jobb går du forbi opp til flere kiosker og bensinstasjoner, noen reklameplakater som reklamerer for godteri og snacks. Kanskje har dere også en sjokoladeautomat eller et rikholdig snacksutvalg i kantinen. Samme rute passeres også på vei hjem. Du har vært ”flink” hele dagen og kommer hjem. Det første du ser er godteskålen på bordet, i kjøleskapet står en flaske cola og i skapene ligger et arsenal av diverse snacks. Ikke rart det er vanskelig å slanke seg!

Man skal være ”sterk” og si nei til fristelser. Man skal være ”sterk” og kunne med et smil om munnen se andre gafle i seg godteri mens du selv knasker på litt stangselleri. Det å kunne ha alt det ”forbudte” tilgjengelig uten å smake på det er et slags bevis på hvor flink slanker man er. Jo oftere man sier nei, jo sterkere person er man, og viljestyrken er en slankers beste venn og medhjelper til suksess. Eller er det det?

Viljestyrke er en følelse. Følelser er styrt av humør, for å nevne noe. Når man er lei seg en dag er kanskje viljestyrken dårlig. Eller når man har lavt blodsukker. Eller bare litt fysen. Ville du ønske å la dine egne resultater avhenge av en vag følelse så mye bestemt av hvordan du føler deg fra dag til dag? Forhåpentligvis ikke.

Det beste man kan gjøre for seg selv er å holde fristelsene til et minimum. Det strider gjerne med det man gjerne først tenker på når man tenker på slanking, som gjerne er en stilstudie i selvdisiplin, men det gjør jobben enklere. Veldig mye enklere. Det er vanskelig nok å gå ned i vekt (for ikke å snakke om å holde seg der) til at det er nødvendig å sabotere for seg selv med å prøve å legge opp til flest muligheter for sprekker som det går an.

En argumentasjon er at man må ”venne seg til hverdagens fristelser” og at dermed det å rydde ut sjokolade og drit i huset vil føre til et ”kunstig” slankemiljø i en hverdag der godsakene stort sett er tilgjengelige hele tiden. Dette er bare tull. Det er et problem at godteri er blitt et hverdagsfenomen (når ble lørdagsgodt til hverdagsgodt) det er ikke et problem at det ikke er snacks tilgjengelig 24/7.

Det finnes ikke en eneste god grunn til å ha mange sjokoladeplater i skapet. Ingen! Hvis du har lyst på en sjokolade går det an å gå for å kjøpe den. Godteri kjøpt inn ”til når det kommer gjester på besøk” vil bli spist både tre og fire ganger før gjestene faktisk kommer. Trenger man å ha posevis av chips eller litervis av brus til backup til enhver tid, i et samfunn med langåpne butikker, kiosker og junkfood tilgjengelig så og si til enhver tid? Hvis man vil ha, er det jo bare å komme seg ut døren.

Ville en som skulle slutte å røyke hatt en kartong med sigaretter liggende i skapet bare for å teste viljestyrken? Ville en alkoholiker ha et fullt barskap? Nei, selvfølgelig ikke. Så hvorfor skal du plage deg selv med å ha fristelser tilgjengelig på ditt eget fristed, hjemmet ditt? Finner du en gyldig grunn, vil jeg gjerne høre om den i kommentarfeltet, for jeg ser faktisk ingen. Sannsynligheten er at du vil få det mye bedre med deg selv når fristelsene er ryddet bort også. Glem det sedvanlige maset om viljestyrken. Det er mye enklere å holde fristelsene til et minimum.

Sannheten om mat

Er en tv-serie som har gått på BBC og (dessverre) ikke fått så veldig stor oppmerksomhet. Det serien går ut på er å undersøke en del etablerte mat-myter og "sannheter" for deretter å gjøre kontrollerte eksperimenter for å se om det er hold i noen av disse, eller ikke. En utrolig bra laget serie, som både utfordrer de tingene vi vanligvis tenker er sant (blir virkelig ungene hyper av å spise sukker?), og får oss til å tenke på ting man absolutt ikke har tenkt på før (blir man mindre solbrent av å spise tomatpuré?)

I Norge får man dessverre ikke tilgang til BBC sitt arkiv, men man kan se videosnutter fra alle eksperimentene på tv-seriens hjemmeside. Begynn gjerne med sukkerforsøket med ungene, det er fantastisk!

The Truth About Food

Denne serien er et friskt pust i en mengde programmer på TV som er spekket med halvsannheter og direkte faktafeil (hørte vi noen si "du blir hva du spiser"?) som faktisk bygger opp programmet rundt vitenskap, forsøk, men som samtidig har en fantastisk underholdningsverdi.

Anbefales på det varmeste!