SLUTT Å KALLE MEG FEIT!

I løpet av et døgn har jeg blitt kalt feit i alle kanaler, og nå er jeg lei! Nå er "julekosen" over, og da kommer slankehylene fra alle kanter. En ting er å markedsføre sunn mat, en sunn livsstil og mosjon, det er jo bare positivt. Men åpenlys spilling på at "du er ikke god nok" det HATER jeg.

La meg fortelle deg om min dag.

Jeg går forbi et butikkvindu og ser reklame for et ikke navngitt (og trolig helt ubrukelig) naturmiddel brukt til vekttap. Dette skriker fra vinduet:
"Få tilbake idealvekten i dag"
Nei takk, jeg er faktisk idealvektig i dag, og trenger ikke gå ned i vekt. Ditt forsøk på å få meg til å føle meg feit for å kjøpe et meningsløst kosttilskudd, det feilet. Og jeg håper at ingen andre faller for denne nedrige måten å spille på folks usikkerheter på. Makan....

Så ser jeg dagens Dagblad: "Få bort juleflesket" "rens julen ut av kroppen"
Jeg har kanskje ikke fett på kroppen, men jeg ser verken glitter eller julenisser på det, så juleflesk er det i hvertfall ikke. Og jeg liker julen jeg, og har ikke noe behov for å rense den bort. Forøvrig er det vel ikke så mye annet enn huden som kan renses på kroppen uansett...

Ukens KK har en fin "nyttårsdiett" til man skal slanke bort julekiloene. Jeg vet jo at slikt selger blader men jeg er litt lei av at alt av media bare ANTAR at jeg er misfornøyd med kroppen min, og egentlig bør slanke meg. (obs. nå blir jeg litt melodramatisk) Men hvilke signaler sender vi egentlig til unge (og gamle for den saks skyld) når vi bombarderes med beskjeder om at

• Du er ikke tynn nok!
• Du er misfornøyd med kroppen din!
• Du har ikke idealvekten men vi kan hjelpe deg!

Å spille på folks usikkerhet er en sikker måte å tjene penger på, men jeg synes faktisk at man kunne begynne å holde seg for god for det. Det er ikke slik at alle MÅ slanke seg, det er ikke slik at alle er misfornøyde, men når vi får slengt mot oss at vi egentlig burde ta klypetak i sideflesket og være klar for kræsjdietten første januar, så er det jo lett å tenke at "ja dette gjelder nok meg også". Og når voksne mennesker kan påvirkes slik, hvordan tror man at unge har det? Jeg synes vanligvis at det er en billig "løsning" å skylde på media og reklame når det gjelder selvbildet til folk, men akkurat i januar er det på sin plass.

Dette ble et sintere blogginnlegg enn jeg vanligvis har, men selv jeg har en smertegrense. Neste innlegg blir lystigere.

Jeg begynner på mandag....

Hvor mange ganger har man ikke sagt dette til seg selv både når det gjelder kosthold og trening? Nå, når nok en søndag går mot slutten, er det mange som ubønnhørig nærmer seg den fryktede Mandagen igjen, der man skal begynne å trene, der man endelig skal begynne å spise sunt, trene klokken 06.25 hver morgen, og kunne begi seg ut med liv og lyst på en tilværelse av tredemøller og stangselleri....

Det er vel et fellestrekk for oss mennesker at vi dytter skyld bakover i tid, og ansvar fremover i tid. Vi blir sinte på oss selv fordi vi tok sjokoladekakestykke nummer fem, vi banner i det stille da alle joggeturene vi liksom skulle gjøre før vi skulle inn i kjolen på julebordet aldri ble noe av, og bulene er tydeligere enn vi liker. Hadde det ikke vært for hva jeg gjorde i fortiden, hadde jeg vært slank i dag, tenker vi, og med litt selvmedlidenhet er det lett å ty til mat for å trøste seg mot alle de dårlige valgene gårsdagens jeg har gjort.

Men vi er ikke snillere med morgendagens jeg. Morgendagens jeg skal ta ansvar. Morgendagens jeg skal jogge, spise grønnsaker og løpe rett forbi sjokoladehyllen i butikken. Hun skal også være motivert for trening 24-7, aldri få søtsug og alltid ha en iboende trang til å komponere sunne og velsmakende retter, uansett hvor dårlig tid hun har eller hvor sulten hun er. Vi legger mye press på oss selv i fremtiden, men det er jo ikke så farlig, for vi kommer jo aldri dit, så så lenge vi kan skylde på det vi gjorde i går, og plassere ansvaret for å fikse det i fremtiden, så er jo problemet løst..

... men det blir jo ikke noe særlig resultater av sånt.

Som jeg tidligere har nevnt kommer det sjelden noe godt ut av å være altfor perfeksjonistisk hele tiden. Men det er viktig å skille mellom det, og det å ha en fullstendig ansvarsfraskrivelse fordi vi kan "fikse det i morgen".

Selvfølgelig vil du kunne få gode resultater av å begynne i morgen. Men aller best er det jo faktisk å prøve å få gjort noe i nuet istedet. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir det, tross alt.

Og der var bloggen oppe igjen

Det begynner å bli lenge siden sist jeg blogget her. Måtte legge bloggen død i en periode, det var ikke sjans å skulle kunne poste fornuftige ting her med jevne mellomrom kombinert med alt det andre som skjedde. Nå har jeg planer om å starte igjen med ny giv, og har et par tre ideer til ting å skrive om også. Jeg er også åpen for innspill og ideer.

Da erklærer man bloggen for åpnet igjen, og ønsker gamle og nye lesere velkommen :)