Kalorikalkulatorer på internett

Det blir av og til etterlyst kalorikalkulatorer rundt omkring, og jeg forstår godt ønsket om det - jeg har tidligere sammenliknet det å skulle gå ned i vekt uten å kunne telle kalorier som det å skyte på blink i blinde, og det er noe i det. Jeg er på ingen måte tilhenger av noen ekstremistisk tilnærming til verken det ene eller det andr,e men uten noen idé om hvor mye energi det er i maten man spiser har man fort et problem om man vil ned i vekt.

Og på internettet finnes det meste, også dette!

somebody har den beste norske kalorikalkulatoren, etter min oppfatning, på internett. En helt enorm database med matvarer, enkelt brukergrensesnitt og i tillegg fornuftige enheter, i tillegg til gram har man også ofte inndelt i enheter, pakningsstørrelser etc. slik at det er lett å regne nøyaktig. Gir også %vis inndeling av energi fra ulike matvarer, tips til forbedring av kost, statistikk etc. Koster penger

VGs vektklubb har også det meste av matvarer (men er ikke noen tilhenger av slankeopplegget deres). Koster også penger.

Vektklubben til Grete Roede har kalorikalkulator. Den er småknotete å bruke, men pluss for at den er norsk, og at den stort sett har fornuftige størrelser på de ulike matvarene

.... og om alt annet svikter, bruk Matvaretabellen

Ned ti kilo på tre dager

Bli slank med en pille, få sixpack på to minutter om dagen, gå ned fem kilo med et slankeplaster. Det virker som om det ikke er noenting som får oss til å kaste ALLE kritiske tanker overbord og gir oss større vilje til å tro på selv de merkeligste markedsføringstriks enn slankeindustrien (ok, kanskje ”Bli rik fort”-muligheter, men det er ikke det denne bloggen handler om)

La oss oppsummere.

Vi vet jo alle at det ikke funker. Jeg har såpass velutviklet tro på menneskeheten at jeg helt 100% ærlig ikke tror at det finnes mennesker i dag som tror at de kan gå ned fem kilo på en uke dersom de bare bruker en eller annen mystifistisk pille.. Folk er ikke dumme, selv om feiloppfatningen ”feite folk er dumme og lettlurte” er skremmende utbredt. Folk er absolutt ikke dumme. Men en del av dem er ganske desperate. Og desperate mennesker er villig til å prøve ganske mye rart.

Er slankeindustriens markedsføringsmetoder til tider nærmest uetiske? Jeg synes det. I en del tilfeller er de jo også i strid med markedsføringsloven, men ting blir jo ikke endret før man tvinger folk til å gjøre det. Bedre blir det ikke av at det virker som om en del preparater (for jeg fokuserer altså på piller her) nærmest har funnet en snarvei inn i hjemmene våre, nemlig med ”gladhistorier” om Anna på 55 som gikk ned 10 kg kun ved hjelp av ditten og datten, smurt over hele forsiden på et eller annet ukeblad.

Vi har jo lyst å være et unntak. Unntaket som legger på seg selv om man er i kaloriunderskudd, unntaket som legger på seg 4 kilo muskler på en måned når man begynner å slanke seg (det er ikke dietten som gjør at jeg ikke går ned i vekt altså!) og i siste instans – unntaket som faktisk får effekt av slankepiller. Og når vi får slengt ”suksesshistorier” som dette etter oss, får vi jo inntrykk av at det er flere av dem enn det faktisk er, og man får tro på at kanskje dette kan virke likevel.

Jeg vurderer å sende en mail til de største ukebladene og komme med følgende pitch. ”Jeg har gått på x antall naturprodukter og andre ting som har lovet meg slankeeffekt, men har aldri gått ned et gram av det – vil dere kjøre historien min?” Det er svært mange av oss, men ingen tør å komme frem med det, nettopp fordi det er pinlig å bli lurt av reklamer for slankepiller, og derfor holder vi kjeft og lar industrien kjøre på som de har gjort i årevis.

Om noen blader ville vært interessert i en som hadde prøvd disse pillene og ikke hadde blitt verken slank eller syk, men hadde fått slanket lommeboken grundig? Jeg kommer ikke til å holde pusten akkurat.

Hva det å gå ned i vekt IKKE gjør med deg

1) Å gå ned i vekt løser ingen problemer. Mange tror at andre problemer man har i livet blir borte ”som ved et trylleslag” om man bare slanker seg litt. Det er ikke tilfelle. Og hvis du tror det, er det en stor sannsynlighet for at du ikke vil klare å holde vekta hvis du slanker deg.
2) Å gå ned i vekt gir deg ikke nødvendigvis bedre selvtillit. Det gjør heller ikke nødvendigvis at du føler deg mer attraktiv. Om man har dårlig selvfølelse vil man alltid finne ”noe” man er misfornøyd med. Da må man jobbe med helt andre ting enn vekta.

En del bruker vekten som en slags forsvarsmekanisme. Det er vekta som gjør at man ikke har fått utrettet det man ønsker i livet. Det er vekta som holder deg tilbake. Jeg skal ikke dvele med grunner til hvorfor det er slik, jeg konstanterer bare at det er slik. Og å være bevisst på hva slags følelser og ”bagasje” din egen vekt fører med deg, kan gjøre deg oppmerksom på fallgruver man kan møte på. Man har alt å tjene på å ikke tro at alt bare magisk løser seg så fort man går ned i vekt.

Har bikiniskrekken tatt deg enda?

Nyttårsforsettene er stort sett gjemt og glemt. Men snart kommer bikiniskrekken og tar over der julefleskstresset slapp taket et sted midt i januar.

Kræsjdietter av typen ”Gå ned 5 kilo på tre uker” fungerer nesten aldri. Med en anledning/ferie etc som eneste målsetning, hva skal man da gjøre når man når målet sitt (eventuelt når datoen, men ikke målet?)

Jeg forbauses av at enkelte verdsetter mer det å være VELDIG slank i en svært kort periode (eventuelt gå ned en stor mengde vekt) versus det å være frisk og trent – hver eneste dag – året rundt. Man skulle tro det var en rimelig enkel avveining, men det ene lover kun tre ukers innsats – det andre er en kontinuerlig innsats, så og si gjennom hele livet.

Jeg skal ikke lyve, det er hyggelig med vinterflesk (det gjør blant annet mye bra for maksløftene mine), men å leve en tilværelse med fråts/sult perioder er helt uaktuelt nå. Det er slitsomt, gjør ingenting positivt med selvtilliten, og er direkte ubehagelig (i hvertfall hvis det innebærer å slurpe suppe i ukesvis før man reiser til Kreta).

Gjør en investering i helsen din – hver eneste dag. Det er mer jobb enn det å skulle bare gjøre ting et par uker i året, men nytten overstiger kostnaden her, og det med god margin også.

30 Days

Dette kosttilskuddet/slankemiddelet markedsføres med at det kun reduserer fettet i midjeregionen. Da tenker jeg, som dum som jeg er trodde at en fettcelle var en fettcelle, at disse menneskene da på et magisk vis har funnet et stoff som kjenner igjen fettcellene rundt magen og bryter dem ned, men lar de andre fettcellene være i fred. På en måte bør vi jo kanskje være takknemlige for at disse menneskene heller gikk til helsekostprodukter markedsført i Se&hør og ikke til seriøs medisinsk forskning, slik at man kunne bruke cellegjenkjenningsteknologien til å bekjempe magefett, og for eksempel ikke kreftceller.

Cellegiftbehandling går som kjent ikke bare ut over kreftcellene i kroppen, men også andre celler. Menneskene bak 30 days har åpenbart funnet løsningen til å kjenne igjen enkelte celler, så jeg har en utfordring til dere:
Drit i slankeproduktene, og lag en cellegiftkur som kun tar kreftcellene. Dette vil revolusjonere moderne kreftbehandling, og redusere belastningen for de som må gå gjennom en slik behandling. Dette er en nobelpris i medisin og dere kaster den bort.

Vel, hvis det dere lager funker, i allefall....

Ned 10 kg på 3 dager

Selv om vi gjerne skulle ønske at vi var mennesker som med et bredt smil om munnen sto opp kl 6 for å jogge hver morgen, og som synes tunfisk er like godt som sjokoladekake, er det vel de færreste som faller innenfor den kategorien. De færreste kommer hjem med all verdens overskudd til en treningsøkt etter jobb, og det frister kanskje ikke å lage all mat fra bunnen av, når man er ihjelsulten og mat som er ferdig før man har fått slengt seg ned i sofaen er lett tilgjengelig overalt. Og da kan det virke fristende med noe som lover resultater i går, med minst mulig innsats.

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har tenkt tanken selv, eller agert på den. Jeg har spist ananas i dagesvis (snakk om å ødelegge forholdet til en frukt), grønnsakssupper, jeg har tatt krom, cla, fatburnere (av det lovlige slaget), drukket shaker, spist bars, spist lavkarbo, spist low-fat, spis etter blodtype, levd på stangselleri og tunfisk, you name it, I´ve tried it. Jeg pleier å se på meg selv som et relativt fornuftig og oppegående menneske, men jeg er tilsvarende utålmodig. Og da er det å så fristende å hoppe på noe som lover meg resultater med en gang, selv om jeg innerst inne vet at det ikke hjelper.

Min indre utålmodighet gjør også at jeg, i årevis, gikk alt for hardt ut hver gang jeg gjorde et forsøk på å legge om livsstilen (å kalle det det er forøvrig bare tull, for jeg slanket meg, men kalte det noe mye finere). Jeg la opp til programmer jeg visste jeg ikke kunne holde vedlike, og ble like skuffet over meg selv hver gang jeg ikke fikk det til.

Det er ganske urealistisk at en som knapt får tid til å våkne og kanskje ta en kopp kaffe før en skal løpe til skolen plutselig skal ha lyst til å stå opp en time før for å trene hver morgen. Eller for den saks skyld at jeg, som knapt har tatt i en stekepanne i hele mitt liv, plutselig skulle begynne å lage all mat fra scratch, med perfekt næringsinnhold (selvsagt). Planen var like god hver gang, men da jeg lå i sengen og vurderte om jeg skulle stå opp eller sove en time til, vant søvnen gang på gang. Og jeg følte meg som tidenes skuffelse. Jeg måtte jo være dømt til å være feit resten av livet mitt, for jeg fikk jo det aldri til, hadde ikke viljestyrken. For hvert eneste nederlag ble motet mindre.

Her kom alle de "enkle" løsningene inn. For hvis man har lyst å gå ned 10 kg, hva er vel da enklere enn å begynne på en kur som lover at man skal gå ned alle disse kiloene, og holde seg der, så lett som bare det? Her kommer en liten formue brukt i kosttilskudd og kurer, og slankebøker inn i bildet. Alle med samme resultat - hardt ut - fullt kræsj.

Vi vet alle at man ikke kan gå ned i vekt bare ved å ta en pille (kjøpt på helsekost, i hvertfall), men vi håper så intenst at vi er unntaket, at det kanskje skal funke for oss, og biter på igjen og igjen. Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang jeg har lest "jeg har så lyst å prøve XXXXX, jeg vet jo at slankepiller ikke funker, men det skader jo ikke å prøve". Nei, det skader gjerne ikke å prøve (selv om en del av preparatene har vist seg å ha noen nasty bivirkninger, men tenk på logikken. Vi kjøper noe vi vet ikke funker, fordi vi håper at det kanskje skal gjøre det likevel. Hvor ofte ser du denne logikken på andre forbruksvarer? Vi kjøper ikke en bil som bare har to hjul og håper den vil trille likevel, eller en datamaskin uten strømkabel fordi vi håper at den på et magisk vis likevel vil fungere. Jeg tror også at man ville hatt store problemer med å markedsføre flyreiser som "kanskje" tok deg dit du skulle.

Så hvorfor gjør vi det likevel? Kanskje vi er blitt vant til at de fleste andre problemer kan vi kjøpe oss fra uten særlig problemer og arbeid? Ikke vet jeg, jeg bare påpeker at fenomenet er der, og jeg blir fascinert over hvordan en industri kan gjøre ellers oppegående mennesker til lettlurte og naive forbrukere.

Men jeg skal ikke dvele lenger med det som ikke fungerer, men heller prøve å fokusere på det som gjør det. For min del innebar det å få et realistisk syn på kropp, vekt og trening. Først da jeg klarte å tilpasse treningen og kosten til et ambisjonsnivå som jeg selv klarte å holde, kom resultatene. Skuffelsene uteble, og selvbildet og selvtilliten fikk seg en kraftig boost. Et par av tingene jeg gjorde har jeg tenkt å skissere i senere innlegg.

Hvorfor begynner jeg med dette innlegget? Jo, fordi jeg har møtt så og si hver eneste tenkelige og utenkelige vegg i veien mot en bedre fysisk form og bedre selvbilde. Når jeg leser kostholdsartikler og "hvordan komme i bedre form" tas alt med den største selvfølgelighet. Nesten ingen nevner all innsatsen som ligger i det, og da er det lett å føle seg som en taper når det ikke går, igjen og igjen. Jeg tror ikke jeg er de eneste som har hatt disse tankene. Jeg tror heller ikke jeg er den eneste som har latt meg friste av billige løsninger eller lovnader om en slank tilværelse. Men de færreste skriver om det. Det vil jeg gjøre noe med