Hvorfor styrketrening?

Av og til sjekker jeg hvilke google-søk som sender folk inn i denne bloggen her. Så jeg fant et søk som kanskje det ikke allerede var en god nok utdyping på tidligere, så jeg skal ta det en gang til.

Nevn tre grunner til at vi bør trene styrke

Ok.
1) Styrketrening virker skadeforebyggende, forebygger belastningsproblemer og styrker skjelettet. I en nasjon der muskel- og skjelettplager er den desidert viktigste sykemeldingsgrunnen er dette en GOD grunn for å trene mer styrke
2) Styrketrening øker hvileforbrenningen din. 1 kilo ekstra muskelmasse øker forbrenningen din hver eneste dag med 200 kalorier. En sterk kropp er med andre ord også enklere å holde slank.
3) Styrketrening er GØY.

Mamma gjør deg feit!!

VG kjører i dag overvektsartikkel igjen, og i dag legges det frem diverse årsaker til overvekt, blant annet om foreldrene dine har noe med saken å gjøre. Der har det jo tidligere vært påstått både det ene og det andre, og oppsummert har vi prøvd å skylde på våre mødre på følgende måter:

1. Mamma gjør oss feite ved å fortelle oss at det er sultne barn i Afrika og vi derfor spiser forbi metthetsgrensen for å tømme tallerkenen. Og så blir vi feite
2. Mamma gjør oss feite ved å gi oss gener som gjør at vi lett legger på oss og har lavere insulinfølsomhet. At hun tør.
3. Mamma gjør oss feite ved å overføre sine egne dårlige vaner på ungene (noen som tror denne her er viktig, eller?)
4. Mamma gjør oss feite ved å spise mye fett i svangerskapet og gjør oss tilbøyelig til overspising senere i livet.

Personlig tror jeg 2) og 3) er de viktigste ;)

Noe av dette er spennende lesning, andre ting er så åpenbart at man får lyst til å smelle hodet i veggen av frustrasjon på at mennesker kan bruke tid på å faktisk skrive setninger som dette:

Forskere ved Universitetet i Purdue i Indiana har funnet ut at måtider som spises utenfor huset har en tendens til å være større og inneholde flere kalorier enn et hjemmelaget måltid.

De har også funnet ut at pommes frites har flere kalorier enn salat. Stay tuned for den nyeste forskningen der vi skal se på gulrøtter versus delfiafett.

- Selv om forbrukerne sier de ønsker flere sunne varer lettere tilgjengelig, betyr ikke det at de foretrekker dem når det kommer til stykket, sier forskerne.

No shit Sherlock. Men det er jo en veldig beleilig unnskyldning.

Ned ti kilo på tre dager

Bli slank med en pille, få sixpack på to minutter om dagen, gå ned fem kilo med et slankeplaster. Det virker som om det ikke er noenting som får oss til å kaste ALLE kritiske tanker overbord og gir oss større vilje til å tro på selv de merkeligste markedsføringstriks enn slankeindustrien (ok, kanskje ”Bli rik fort”-muligheter, men det er ikke det denne bloggen handler om)

La oss oppsummere.

Vi vet jo alle at det ikke funker. Jeg har såpass velutviklet tro på menneskeheten at jeg helt 100% ærlig ikke tror at det finnes mennesker i dag som tror at de kan gå ned fem kilo på en uke dersom de bare bruker en eller annen mystifistisk pille.. Folk er ikke dumme, selv om feiloppfatningen ”feite folk er dumme og lettlurte” er skremmende utbredt. Folk er absolutt ikke dumme. Men en del av dem er ganske desperate. Og desperate mennesker er villig til å prøve ganske mye rart.

Er slankeindustriens markedsføringsmetoder til tider nærmest uetiske? Jeg synes det. I en del tilfeller er de jo også i strid med markedsføringsloven, men ting blir jo ikke endret før man tvinger folk til å gjøre det. Bedre blir det ikke av at det virker som om en del preparater (for jeg fokuserer altså på piller her) nærmest har funnet en snarvei inn i hjemmene våre, nemlig med ”gladhistorier” om Anna på 55 som gikk ned 10 kg kun ved hjelp av ditten og datten, smurt over hele forsiden på et eller annet ukeblad.

Vi har jo lyst å være et unntak. Unntaket som legger på seg selv om man er i kaloriunderskudd, unntaket som legger på seg 4 kilo muskler på en måned når man begynner å slanke seg (det er ikke dietten som gjør at jeg ikke går ned i vekt altså!) og i siste instans – unntaket som faktisk får effekt av slankepiller. Og når vi får slengt ”suksesshistorier” som dette etter oss, får vi jo inntrykk av at det er flere av dem enn det faktisk er, og man får tro på at kanskje dette kan virke likevel.

Jeg vurderer å sende en mail til de største ukebladene og komme med følgende pitch. ”Jeg har gått på x antall naturprodukter og andre ting som har lovet meg slankeeffekt, men har aldri gått ned et gram av det – vil dere kjøre historien min?” Det er svært mange av oss, men ingen tør å komme frem med det, nettopp fordi det er pinlig å bli lurt av reklamer for slankepiller, og derfor holder vi kjeft og lar industrien kjøre på som de har gjort i årevis.

Om noen blader ville vært interessert i en som hadde prøvd disse pillene og ikke hadde blitt verken slank eller syk, men hadde fått slanket lommeboken grundig? Jeg kommer ikke til å holde pusten akkurat.

Hva det å gå ned i vekt IKKE gjør med deg

1) Å gå ned i vekt løser ingen problemer. Mange tror at andre problemer man har i livet blir borte ”som ved et trylleslag” om man bare slanker seg litt. Det er ikke tilfelle. Og hvis du tror det, er det en stor sannsynlighet for at du ikke vil klare å holde vekta hvis du slanker deg.
2) Å gå ned i vekt gir deg ikke nødvendigvis bedre selvtillit. Det gjør heller ikke nødvendigvis at du føler deg mer attraktiv. Om man har dårlig selvfølelse vil man alltid finne ”noe” man er misfornøyd med. Da må man jobbe med helt andre ting enn vekta.

En del bruker vekten som en slags forsvarsmekanisme. Det er vekta som gjør at man ikke har fått utrettet det man ønsker i livet. Det er vekta som holder deg tilbake. Jeg skal ikke dvele med grunner til hvorfor det er slik, jeg konstanterer bare at det er slik. Og å være bevisst på hva slags følelser og ”bagasje” din egen vekt fører med deg, kan gjøre deg oppmerksom på fallgruver man kan møte på. Man har alt å tjene på å ikke tro at alt bare magisk løser seg så fort man går ned i vekt.

Push/Pull

Svært mange slurver med draøvelser, og grunnene kan jo være flere. Draøvelser er ikke like morsomt (Roing ser ikke like barskt ut som benkpress), ryggen har muskelgrupper det er lett å ”glemme”, man har ikke lyst å bygge en bred rygg eller å få muskuløse skuldre etc.etc.

En del jenter trener jo en del brystmuskulatur, enkelte som et forsøk på en liten oppstramming i front, for å nevne noe. Hvor mye det faktisk hjelper er ikke noe jeg gidder å gå inn på, men jeg ser i hvertfall klart trenden. Baksiden av skuldrene får derimot stort sett være i fred (hvilke muskler jeg mener? Tenk deg at du skal holde fast en appelsin mellom skuldrene på ryggen, og du har funnet dem).

Hva skjer? Jo, brystmuskulaturen blir dominant, og begynner å dra skuldrene fremover, som om ikke det skjedde ofte nok på grunn av pc-skriving, for å nevne noe. Effekten er fremoverroterte skuldre, økt risiko for ulike ”vondter” rundt omkring, rundet rygg og andre uhumskheter. Så i dag skal jeg slå et slag for en del gode draøvelser, som nedtrekk, roing og markløft.

Fordelen med disse øvelsene er også at man slipper å stå like mye i kø på treningssenteret, fordi disse øvelsene ikke blir prioritert.

Jeg vil forøvrig bare si at det er, i mine øyne, ingen øvelse som er kulere enn chins, den ultimate dra-øvelsen. Å overvinne sin egen kroppsvekt på den måten er utrolig kult. Anbefaler alle å prøve.

Har bikiniskrekken tatt deg enda?

Nyttårsforsettene er stort sett gjemt og glemt. Men snart kommer bikiniskrekken og tar over der julefleskstresset slapp taket et sted midt i januar.

Kræsjdietter av typen ”Gå ned 5 kilo på tre uker” fungerer nesten aldri. Med en anledning/ferie etc som eneste målsetning, hva skal man da gjøre når man når målet sitt (eventuelt når datoen, men ikke målet?)

Jeg forbauses av at enkelte verdsetter mer det å være VELDIG slank i en svært kort periode (eventuelt gå ned en stor mengde vekt) versus det å være frisk og trent – hver eneste dag – året rundt. Man skulle tro det var en rimelig enkel avveining, men det ene lover kun tre ukers innsats – det andre er en kontinuerlig innsats, så og si gjennom hele livet.

Jeg skal ikke lyve, det er hyggelig med vinterflesk (det gjør blant annet mye bra for maksløftene mine), men å leve en tilværelse med fråts/sult perioder er helt uaktuelt nå. Det er slitsomt, gjør ingenting positivt med selvtilliten, og er direkte ubehagelig (i hvertfall hvis det innebærer å slurpe suppe i ukesvis før man reiser til Kreta).

Gjør en investering i helsen din – hver eneste dag. Det er mer jobb enn det å skulle bare gjøre ting et par uker i året, men nytten overstiger kostnaden her, og det med god margin også.

Motivasjon og sånt - ambisjonsnivå

Hvis jeg hadde hatt løsningen på hvordan man skulle få motivasjon, og deretter holde på den i all tid, hadde jeg ikke blogget om det, jeg hadde sluttet i jobben og studiene og startet selvhjelpskurs til blodpris. Dette er basert utelukkende på mine egne erfaringer, men om dette kan hjelpe andre, så er det vel ingen skade i det. Jeg tror de fleste er ganske flink til å finne motivasjon, så jeg tenkte at jeg skulle konsentrere meg om den andre delen – nemlig å holde på den.

Svært mange går inn i en livsstilsendring med en alt-eller-ingentingholdning. Vanligvis er dette med de aller beste intensjoner. Man har innsett at livsstilen man har ikke fungerer, og har lyst å endre alt, på en gang, i går. Problemet er at det gjerne blir for mye å gape over, og man holder kun ut svært kort tid. I tillegg har jo de færreste (eller noen, for den saks skyld) lyst å vente på resultater, så om man går ut med 125% fra start, kommer kanskje resultatene tilsvarende fort.

Svært ofte ser jeg motivasjonssvikt (og har opplevd det selv ofte også) Av og til kommer den etter bare noen svært få dager. Jeg har ofte tenkt: Hva er disse umulige oppleggene som folk begir seg ut på som gjør at det blir helt uutholdelig å holde på mer enn en ukes tid? Vel, det å begi seg ut på et opplegg som minner enten om treningsregimet til en toppidrettsutøver eller en fitnessutøver på deff, kan gjerne passe bra til idrettsutøveren, men for en utrent dame i 20-30årene som kanskje ikke har drevet med nevneverdig fysisk aktivitet på flere år. Og da møter man den berømte veggen fortere enn man får sagt noe skikkelig kort.

En del eksempler (både som jeg har lest, og fra egne erfaringer) er som følger
- Gå fra å ikke ha trent en dag det siste halve året til å skulle trene 7 ganger i uken, med jogging kl 06.25, uansett vær
- Gå fra å spise 200-300 gram godteri og junkfood hver eneste dag, til å skulle lage all mat fra scratch, med linser, hirse og råkostsalat
- Gå fra et inntak på 2500 kalorier++ til 1200 kalorier, på dagen

Jeg tror veldig mange kunne hatt godt av en reality check. Jeg klarte i hvertfall ikke nå noen av målene mine før jeg gjorde det selv. Trangen til å gå alt for hardt ut for å få resultater så fort som mulig ble holdt igjen. Jeg gikk ikke med store kaloriunderskudd,men jeg gikk i minus. Jeg jogget ikke kl 6 hver morgen, men prøvde å komme meg på trening minst 3 ganger i uken. Før jeg visste ordet av det var det blitt en vane, og antall treningsdager hadde blitt til fem. Godteri var forbeholdt lørdagene, og før jeg visste ordet av det gikk jeg forbi sukkerhyllene etter å ha handlet uten den sedvanlige ”hva slags godteri vil jeg ha i dag?” Jeg kunne selvsagt ha sagt at jeg aldri skulle spise godteri eller snacks noensinne igjen, men da hadde jeg garantert mistet motivasjonen etter under 6 dager....

Detaljstyring var en annen ting som jeg måtte riste av meg. Jeg leser veldig mange innlegg som minner om min egen tankegang, der man går inn og analyserer omtrent hver matbit man putter i munnen, måltidsfrekvens, antall desiliter vann man drikker og i det hele tatt. Om man har levd usunt kan det bli EKSTREMT mye å sette seg inn i på en gang om man skal ha idealkostholdet(tm) helt fra start. Da er det bedre å begynne forsiktig, og heller la ting komme litt av seg selv. Før du vet ordet av det leser du kostholdsforskning for kicks.

Avslutningsvis føler jeg at jeg må påpeke at det er selvfølgelig ikke noe GALT i å ha høye ambisjoner. Uten ambisjoner vil man gjerne miste den nødvendige drivkraften til å gjøre jobben som kreves. Men ingen er tjent med ambisjoner som bare fører til at man ikke når målene sine. Man kommer ikke i god form av gode intensjoner alene.

Kvinneguidenkuren

Jeg dumpet over denne tråden på snikk-snakk (elns) en gang, og synes den var rasende festlig. Det var en gjestebruker som hadde lest en del på kosthold&trening, og hadde sammenfattet "rådene" der inne til en slags kur.

1. Meld deg på vektklubb. I tillegg til kaloriene du blir tildelt kan du spise omtrent 1000 til et par ganger i uka.

2.Spis gjerne potetgull til frokost og pizza til middag, så lenge du ikke spiser mer enn det tildelte dagsbehovet + 1000 kalorier til.

3.Gi faen i vitaminer.

4. Grønnsaker er FY!

5.Hvis du går ned en halv kilo, feir det med en spiseorgie.

6.Det er lov å bryte kuren hvis du:
a)skal på fest
b)ikke skal på fest
c)har en dårlig dag
d)har en god dag
e)har lyst på noe godt

7. Hvis du trener en dag kan du spise alt du vil.

8. Tren minst mulig, men snakk mye om hvordan du snart skal begynne å trene.

9. Om noen skeier ut brukes klemmesmileyen. Ingen skal ha dårlig samvittighet for å fråtse.

10. Bli veldig ovverrasket når du ikke gå ned i vekt.

Den store stygge fettfobien

"Hva med nøtter? Er nøtter sunt?"
"Nøtter inneholder fett, og fett er usunt"

"Se på denne salaten som inneholder sunne grønnsaker og pasta. Heller du deretter olje over denne dressingen, heller du over noe som inneholder 100% fett. Den sunne salaten din er nå blitt til en kaloribombe"

"Så lenge maten du spiser inneholder under 30% av energinivået fra fett, kan du spise av hjertets lyst"

Er dette dårlige råd gitt mellom venninner over en kopp kaffe? Fikse ideer? Nei, dette var ting jeg leste svart på hvitt i en slankebok jeg leste religiøst på slutten av nittitallet/begynnelsen av dette årtusen. Moralen var klar, fett var fienden, og den enkleste måten å bli slank, var å kutte alt fettet ut av kostholdet, så løste alle problemer seg. Det var overhodet ingen klassifisering på godt og dårlig fett, fett var dårlig i alle varianter.

Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Jeg begynte å lese hver eneste varedeklarasjon jeg kom over, og plasserte matvarene i kategorien sunne og usunne, etter hvor stor prosentandel av energien som kom fra fett. Noen eksempler

Avocado. 95% av energiinnhold fra fett. Usunt
Nøtter. 75% av energiinnhold fra fett. Usunt
Laks. 58.5% av energiinnhold fra fett. Usunt
Hvit Pasta. 28% av energien kommer fra fett. Halvsunt
Smågodt 5% av energiinnhold fra fett. Kjempesunt! Spis så mye man orker =D
Loff 8% av energiinnhold fra fett. Kjempesunt

Nå, hva er igrunn galt med dette? Vel, den verste fettskrekken har vel igrunn lagt seg over landet, og de positive effektene av fett har kommet tydeligere frem. Men man skal ikke langt tilbake før low-fat var ensbetydende med sunt, men dette er jo nå erstattet med et nøkkelhull. (som i sin ytterste konsekvens har resultert i at en variant av Pizza Grandiosa har fått nøkkelhullsmerke, mens makrell i tomat ikke har fått det) Likevel er det i disse baner svært mange tanker når de ønsler å gå ned i vekt, det første som kuttes er gjerne fettet. Fettet blir ofte erstattet med sukker, men det skal jeg komme tilbake til senere når jeg skal skrive om lettprodukter.

Jeg husker selv da jeg satt meg selv på "diett" og ville kutte fettet. Typisk begynte man dagen med Kellogs spesial K, eller Fitness-blandinger, for det måtte jo være kjempesunt. Det hadde jo kun 1 prosent fett! Problemet var dessverre at en del av blandingene var så søte at man kunne liksågodt spist frosties. Knekkebrød med pålegg ble erstattet av yoghurt med müsli (yoghurt er magert = sunt, müsli er magert = sunt). Til middag spiste jeg gjerne bare karbohydrater og salat, og protein var kun aktuelt hvis jeg hadde en proteinkilde med fettprosent under 30. Det gjalt stort sett bare mager fisk, kylling, og renskåret svinekjøtt. Ofte ble det salat, og pasta. Og jeg ser stadig folk som sverger til denne dietten den dag i dag, og resultatet er stort sett det samme hver gang, nedgangen er dårlig eller stopper helt, og blodsukkeret går som en jojo. I tillegg gjør den lave andelen av protein og fett i kosten at man føler seg mye mindre mett, for fett og protein metter bedre enn karbohydrater.

Jeg har ingen interesse av å pushe på noen et Atkinskosthold robbet for karbohydrater, eller et kosthold tilpasset en toppidrettsutøver med 80-90% karbohydrater. Men jeg prøver mitt ytterste for at fettfobien skal miste taket i folk. På grunn av fikse ideer med dårlig vitenskaplig hold, gikk jeg rundt og spiste sukker for å gå ned i vekt (i sin ytterste konsekvens) i åresvis. Og det er kanskje ikke nødvendig å si at det ikke funket, for først 9 år etter at jeg leste den boken kom jeg ned i en vekt jeg faktisk trivdes i selv. Så hvis du vurderer å gå ned i vekt, vær så snill å ikke gå for kellogs spesial K og riskakedietten. For min skyld