Ned ti kilo på tre dager

Bli slank med en pille, få sixpack på to minutter om dagen, gå ned fem kilo med et slankeplaster. Det virker som om det ikke er noenting som får oss til å kaste ALLE kritiske tanker overbord og gir oss større vilje til å tro på selv de merkeligste markedsføringstriks enn slankeindustrien (ok, kanskje ”Bli rik fort”-muligheter, men det er ikke det denne bloggen handler om)

La oss oppsummere.

Vi vet jo alle at det ikke funker. Jeg har såpass velutviklet tro på menneskeheten at jeg helt 100% ærlig ikke tror at det finnes mennesker i dag som tror at de kan gå ned fem kilo på en uke dersom de bare bruker en eller annen mystifistisk pille.. Folk er ikke dumme, selv om feiloppfatningen ”feite folk er dumme og lettlurte” er skremmende utbredt. Folk er absolutt ikke dumme. Men en del av dem er ganske desperate. Og desperate mennesker er villig til å prøve ganske mye rart.

Er slankeindustriens markedsføringsmetoder til tider nærmest uetiske? Jeg synes det. I en del tilfeller er de jo også i strid med markedsføringsloven, men ting blir jo ikke endret før man tvinger folk til å gjøre det. Bedre blir det ikke av at det virker som om en del preparater (for jeg fokuserer altså på piller her) nærmest har funnet en snarvei inn i hjemmene våre, nemlig med ”gladhistorier” om Anna på 55 som gikk ned 10 kg kun ved hjelp av ditten og datten, smurt over hele forsiden på et eller annet ukeblad.

Vi har jo lyst å være et unntak. Unntaket som legger på seg selv om man er i kaloriunderskudd, unntaket som legger på seg 4 kilo muskler på en måned når man begynner å slanke seg (det er ikke dietten som gjør at jeg ikke går ned i vekt altså!) og i siste instans – unntaket som faktisk får effekt av slankepiller. Og når vi får slengt ”suksesshistorier” som dette etter oss, får vi jo inntrykk av at det er flere av dem enn det faktisk er, og man får tro på at kanskje dette kan virke likevel.

Jeg vurderer å sende en mail til de største ukebladene og komme med følgende pitch. ”Jeg har gått på x antall naturprodukter og andre ting som har lovet meg slankeeffekt, men har aldri gått ned et gram av det – vil dere kjøre historien min?” Det er svært mange av oss, men ingen tør å komme frem med det, nettopp fordi det er pinlig å bli lurt av reklamer for slankepiller, og derfor holder vi kjeft og lar industrien kjøre på som de har gjort i årevis.

Om noen blader ville vært interessert i en som hadde prøvd disse pillene og ikke hadde blitt verken slank eller syk, men hadde fått slanket lommeboken grundig? Jeg kommer ikke til å holde pusten akkurat.

Prisgitt våre egne gener?

Jeg kan vel på noen måter si at jeg har hatt ”flaks” sånn rent genetisk. Med det mener jeg at jeg har fått utdelt en kropp uten disposisjon for noen nevneverdige sykdommer, og jeg har også en kropp som responderer fort på trening. Men med i den ”pakken” kom også det at jeg først og fremst legger på meg på magen (litt på samme måte som menn) så magen blir så og si aldri flat uansett hvor slank jeg er.

Samtidig har jeg blitt utstyrt med en kropp som egner seg særdeles dårlig til ganske mange idretter, jeg er for lite myk til å kunne bli noe særlig flink i turn, jeg har feile hofter og for korte bein til å kunne danse med Nasjonalballetten, jeg har for dårlig øye-hånd koordinasjon til å hevde meg noe særlig i ballidretter, og denne listen er lang som et vondt år. Samtidig ser jeg resultater av treningen min fortere enn svært mange andre jeg trener sammen med, og det er noe jeg er svært takknemlig for.

At jeg hadde gode gener tross alt var noe som tok meg mange år å innse. Det var mange lettere overvektige i familien min, så det var enkelt å tro at jeg var genetisk dømt til en tilværelse i overvekt hele livet mitt, spesielt siden jeg hadde vært lubben hele oppveksten og derfor ikke ”kjente til” noe annet. Siden jeg heller ikke var noe god i ballidrett (som så og si er det eneste som skolen vurderer deg på i alle gymtimer) var jeg helt sikker på at det var game over.

Det var en ren tilfeldighet at jeg kom meg på et treningsstudio for noen år siden. Det var bare flaks at jeg holdt ut lenge nok til at jeg så resultater (vanligvis foretrakk jeg å gå hardt ut i to uker, og deretter gi opp noen måneder) Å faktisk få noe til etter å ha mislykkes så mange ganger ga en mestringsfølelse jeg med hånden på hjertet aldri har opplevd maken til.

Bare fordi du har overvektige i familien betyr det ikke at du er genetisk dømt til en tilværelse i overvekt. Genene våre bestemmer mye, men langt i fra alt. For ikke å snakke om at det kanskje er enda viktigere for deg enn for andre å gripe fatt i problemet før det blir for stort. Det er faktisk ikke så mye som skal til. Det finnes ingen unnskyldninger for å frarøve kroppen å være i form, gjør noe med det i dag.

Du får vente til lørdag

Da jeg vokste opp, en gang i juratiden, fikk vi godteri på lørdagen. Det var aldri aktuelt med godteri på noe annet tidspunkt, annet enn kanskje hvis vi var på kino eller hadde ”kosetime” på skolen (som var en gang i halvåret, ellerno). Det var en ordning vi egentlig alle sammen var rimelig fornøyde med. Så begynte vi på ungdomsskolen, fikk egne penger, og begynte å kjøpe godteri hver dag? Hvorfor ikke, ikke sant?

Disse vanene dro vi med oss videre i voksenlivet. Det å se på TV innebar også å ha ”noe godt”, det seg stort sett være snacks eller godteri, i en eller annen variant. Vi driver med en ganske kraftfull programmering av hjernen vår dersom vi ikke kan se på TV (eks) uten en skål med godteri foran oss, eller stappe noe i munnen hele tiden. Før man vet ordet har det har man mange forskjellige ting man gjør ikke fordi man har så veldig lyst – eller får så veldig stor glede av det – men bare fordi vi er grundig programmerte til å tro at dette er noe vi MÅ gjøre.

Når gikk vi fra en nasjon med lørdagsgodtspisere til en nasjon med hverdagsgodtspisere? (man kan kanskje klage over at sunn mat er dyrt, men vi blunker ikke engang over å betale godt over hundre kroner kiloen pluss pluss for godteri)

Lørdagsgodt er best på lørdagen. Enkelt og greit. I den senere tiden har det gjerne gått noen lørdager mellom hver gang jeg spiser godteri også, nettopp fordi jeg ikke tenker noe særlig på det lenger, og stort sett har et kosthold som gjør at jeg slipper unna det verste søtsuget. Men onsdagsgodtets æra er over for godt. Jeg anbefaler deg å prøve det samme ;)

Den veldig misforståtte spisedagen

Kroppsbygging- og fitnessmiljøets metoder både for å komme seg i form og å slanke seg har stort sett ikke bredt om seg i den gjengse befolkningen, men ett konsept har sluppet unna og blitt gjenstand for ganske vid tolkning. Nemlig konseptet om den såkalte spisedagen, en dag i uken der man kan spise akkurat hva man vil for å ”holde forbrenningen i gang”/”holde motivasjonen oppe”/”fylle opp lagrene”/”kose seg litt ekstra” (listen er lang). Ideen om å kunne sprekke så det synger etter på dietten med god samvittighet var selvsagt såpass apellerende at den fort bredte om seg. Damer på rimelig slacke dietter med kanskje et par hundre kalorier i minus om dagen satt igang med enorme spiseorgier i forbrenningens navn, og stagnerte.

Er ideen om en spisedag helt latterlig? Absolutt ikke, den har blitt rasjonalisert, men det er på en helt annen måte enn de fleste tolkninger av hvordan spisedager fungerer som ligger til grunn.

Begrunnelse for spisedag
1) Fylle opp kroppens glykogenlagre for økt effekt på trening (spesielt relevant for dietter som ligger rimelig lavt på karbo)
2) Holde psykisk motivasjon oppe på grunn av en svært streng eller ensformig diett (her vil jeg mene at problemet ikke er spisedagen, men dietten i seg selv, men nok om det.

Unnskyldninger for spisedager (eller, la oss være ærlige nok med oss selv til å si sprekker)

Spisedager kickstarter forbrenningen
Det tar, i motsetning til hva de fleste liker å tro, ganske lang tid å nå et såkalt ”sparebluss”. Dette blir først en reell problemstilling når kcaltallet blir veldig lavt, eller fettprosenten veldig lav. Å spise 200 gram sjokolade på lørdagen kickstarter ikke forbrenningen din. Det hjelper ikke vektnedgangsprosjektet heller.

”Jeg har kosedag, så da kan jeg spise hva jeg vil”
Det kan du gjerne si til deg selv, og bli veldig veldig forbauset når du ikke når målene dine i tide.

Jeg fortjener å kunne kose meg litt
Det gjør du så absolutt. Men alt er en prioritering. Vi er blitt en nasjon som skal kose oss fra mandag til søndag. Problemene har vel stort sett ikke oppstått fordi man lever i forsakelse, men tvert imot. Det å lære å kunne kose seg uten godteri og snacks er sunt både for kropp og sjel. Det gjør også at vi verdsetter de gangene vi unner oss noe litt mer.

Hva er det største problemet med spisedager i mine øyne? Jo, det får deg til å fokusere (noe voldsomt) på de matvarene som ikke er tilgjengelige for deg. I tillegg legger det opp til et voldsomt overinntak av matvarer som man strengt tatt ikke har godt av, noe som heller ikke nødvendigvis er verdens smarteste idé, og som gjerne er grunnen til at man er i den situasjonen man er i i utgangspunktet (overvekt, ja)

Forøvrig er det også en god del av de konkurrerende utøverne som, i tillegg til vanlige folk, har gått bort fra denne ”spisedagen” de også, og går for mer moderate metoder, og mer etter behov (for eksempel oppkarbing på dager man føler seg ”flat”).

Jeg ber alle sammen revurdere den såkalte ”spisedagen”. Jeg tror den kan bringe med seg like mye negativt som positivt.

Hva det å gå ned i vekt IKKE gjør med deg

1) Å gå ned i vekt løser ingen problemer. Mange tror at andre problemer man har i livet blir borte ”som ved et trylleslag” om man bare slanker seg litt. Det er ikke tilfelle. Og hvis du tror det, er det en stor sannsynlighet for at du ikke vil klare å holde vekta hvis du slanker deg.
2) Å gå ned i vekt gir deg ikke nødvendigvis bedre selvtillit. Det gjør heller ikke nødvendigvis at du føler deg mer attraktiv. Om man har dårlig selvfølelse vil man alltid finne ”noe” man er misfornøyd med. Da må man jobbe med helt andre ting enn vekta.

En del bruker vekten som en slags forsvarsmekanisme. Det er vekta som gjør at man ikke har fått utrettet det man ønsker i livet. Det er vekta som holder deg tilbake. Jeg skal ikke dvele med grunner til hvorfor det er slik, jeg konstanterer bare at det er slik. Og å være bevisst på hva slags følelser og ”bagasje” din egen vekt fører med deg, kan gjøre deg oppmerksom på fallgruver man kan møte på. Man har alt å tjene på å ikke tro at alt bare magisk løser seg så fort man går ned i vekt.

Sunt er dyrt - ???

La oss forestille oss følgende scenario. Du kan selge noe til en gruppe mennesker. Du kan selge det billig, eller du kan selge det dyrt. De kjøper det likevel. Hva ville du valgt?

Fair enough – jeg er ikke i en posisjon til å prøve å bestemme over folk hva de skal bruke pengene sine på, men det at det er for dyrt å leve sunt og at man dermed ikke har råd til en livsstilsendring er TULL.

Lightvarianter er ofte håpløst overprisede. Grunnen er enkel. Orginalproduktet var etter all sannsynlighet proppet full av diverse ”fyllmasse” som mel, sukker eller fett. Når det går ut, må prisen opp. Det er forsåvidt ikke vanskelig å forstå. I tillegg er folk villig til å betale mer for lightvarianter UAVHENGIG av hva ”forsunningen” egentlig hadde kostet i utgangspunktet. ”Sunt er dyrt” tenker folk, og betaler tre ganger prisen for originalproduktet uten å blunke.

Jeg skal komme med en del konkrete eksempel senere, men for å gi en liten outline av hva moralen er:

- Planlegg innkjøp i forveien/lag ukemenyer
- Spis etter sesong og pris. Frossengrønnsaker er for eksempel akkurat like sunt å spise som ”vanlige
- Belgfrukter/linser etc gir gode proteinkilder som kan supplere kjøtt og fisk
- Ikke bare bytt ut all maten du spiste med tilsvarende lettvarianter. Prøv ut nye retter, nye råvarer, og jo mer halv- og helfabrikata du spiser, jo dyrere spiser du, som en generell regel.

Salat – hjørnesteinen i et sunt kosthold

Jeg elsker grønnsaker, og prøver å spise så mye grønt jeg kan hver eneste dag. Men siden det å øke grøntinntaket i en del tilfeller etterlater et ganske bra innhogg i lommeboken, synes jeg man gjerne skal prioritere litt også.

Når folk skal begynne å spise ”sunt” begynner en god del av dem å spise salat. Disse salatene har ofte et par påfallende likheter:
Veldig mye salat, agurk, tomat og selleri – og lite annet. Når man spiser en salat så og si robbet for både karbohydrater, protein og fett (eller om du vil, til en stor grad robbet for næring) får man noen effekter:
- Man blir sulten igjen så og si med en gang
- Man må spise svært mye av det – som er dyrt
- Ulvehungeren 2 minutter etter måltidets slutt dreper motivasjonen
for å nevne noe

Når det er sagt, kan en slik salat være finfint til å supplere et måltid og er greit som vomfyll, men enkeltstående som et måltid er det helt håpløst, enkelt og greit.

For en person som lever på et noe strammere matbudsjett ville jeg ikke anbefalt et stort salat-inntak. Jeg har jo forstått at salat er blitt opphøyd som selve hjørnesteinen i enhver ”kaninfórdiett”, men jeg er ingen tilhenger. Grunnen er som følger:

- Salat inneholder rimelig lite næring i forhold til pris, og egentlig mest vann. Hodesalat og kinakål har ok pris, men er kjedelig på smak i forhold til dyrere salattyper.
- Salatkvaliteten i norske butikker er til stor grad til å begynne å gråte av, og spiser man kjip mat, så blir man matlei etter hvert.
- Det finnes bedre alternativ på grøntforfronten, blant annet brokkoli, og spinat, som kan vel så bra som vomfyll og i tillegg er det mer næring i det.

Jeg sier ikke at folk skal slutte å spise salat, nødvendigvis. Det kan jo være sunt nok, det, og er et fint tilbehør til middager, for eksempel. Men jeg vil anbefale folk å åpne øynene for andre alternativer (og igjen, tenk spinat og brokkoli!), og i tillegg prøve å utvide salatbegrepet litt. En salat bør være like bra ernæringsmessig balansert som andre måltider, det vil si ca 1/4 protein, 1/4 karb og resten ”fyll” av ulike typer grønt. Men ikke stirr dere blinde på salaten i grønnsaksdisken, det finnes svært mange andre gode alternativer!

Push/Pull

Svært mange slurver med draøvelser, og grunnene kan jo være flere. Draøvelser er ikke like morsomt (Roing ser ikke like barskt ut som benkpress), ryggen har muskelgrupper det er lett å ”glemme”, man har ikke lyst å bygge en bred rygg eller å få muskuløse skuldre etc.etc.

En del jenter trener jo en del brystmuskulatur, enkelte som et forsøk på en liten oppstramming i front, for å nevne noe. Hvor mye det faktisk hjelper er ikke noe jeg gidder å gå inn på, men jeg ser i hvertfall klart trenden. Baksiden av skuldrene får derimot stort sett være i fred (hvilke muskler jeg mener? Tenk deg at du skal holde fast en appelsin mellom skuldrene på ryggen, og du har funnet dem).

Hva skjer? Jo, brystmuskulaturen blir dominant, og begynner å dra skuldrene fremover, som om ikke det skjedde ofte nok på grunn av pc-skriving, for å nevne noe. Effekten er fremoverroterte skuldre, økt risiko for ulike ”vondter” rundt omkring, rundet rygg og andre uhumskheter. Så i dag skal jeg slå et slag for en del gode draøvelser, som nedtrekk, roing og markløft.

Fordelen med disse øvelsene er også at man slipper å stå like mye i kø på treningssenteret, fordi disse øvelsene ikke blir prioritert.

Jeg vil forøvrig bare si at det er, i mine øyne, ingen øvelse som er kulere enn chins, den ultimate dra-øvelsen. Å overvinne sin egen kroppsvekt på den måten er utrolig kult. Anbefaler alle å prøve.

Har bikiniskrekken tatt deg enda?

Nyttårsforsettene er stort sett gjemt og glemt. Men snart kommer bikiniskrekken og tar over der julefleskstresset slapp taket et sted midt i januar.

Kræsjdietter av typen ”Gå ned 5 kilo på tre uker” fungerer nesten aldri. Med en anledning/ferie etc som eneste målsetning, hva skal man da gjøre når man når målet sitt (eventuelt når datoen, men ikke målet?)

Jeg forbauses av at enkelte verdsetter mer det å være VELDIG slank i en svært kort periode (eventuelt gå ned en stor mengde vekt) versus det å være frisk og trent – hver eneste dag – året rundt. Man skulle tro det var en rimelig enkel avveining, men det ene lover kun tre ukers innsats – det andre er en kontinuerlig innsats, så og si gjennom hele livet.

Jeg skal ikke lyve, det er hyggelig med vinterflesk (det gjør blant annet mye bra for maksløftene mine), men å leve en tilværelse med fråts/sult perioder er helt uaktuelt nå. Det er slitsomt, gjør ingenting positivt med selvtilliten, og er direkte ubehagelig (i hvertfall hvis det innebærer å slurpe suppe i ukesvis før man reiser til Kreta).

Gjør en investering i helsen din – hver eneste dag. Det er mer jobb enn det å skulle bare gjøre ting et par uker i året, men nytten overstiger kostnaden her, og det med god margin også.