Kalorikalkulatorer på internett

Det blir av og til etterlyst kalorikalkulatorer rundt omkring, og jeg forstår godt ønsket om det - jeg har tidligere sammenliknet det å skulle gå ned i vekt uten å kunne telle kalorier som det å skyte på blink i blinde, og det er noe i det. Jeg er på ingen måte tilhenger av noen ekstremistisk tilnærming til verken det ene eller det andr,e men uten noen idé om hvor mye energi det er i maten man spiser har man fort et problem om man vil ned i vekt.

Og på internettet finnes det meste, også dette!

somebody har den beste norske kalorikalkulatoren, etter min oppfatning, på internett. En helt enorm database med matvarer, enkelt brukergrensesnitt og i tillegg fornuftige enheter, i tillegg til gram har man også ofte inndelt i enheter, pakningsstørrelser etc. slik at det er lett å regne nøyaktig. Gir også %vis inndeling av energi fra ulike matvarer, tips til forbedring av kost, statistikk etc. Koster penger

VGs vektklubb har også det meste av matvarer (men er ikke noen tilhenger av slankeopplegget deres). Koster også penger.

Vektklubben til Grete Roede har kalorikalkulator. Den er småknotete å bruke, men pluss for at den er norsk, og at den stort sett har fornuftige størrelser på de ulike matvarene

.... og om alt annet svikter, bruk Matvaretabellen

Hva har disse bildene til felles?

Jo, de er alle en del av et prosjekt som het "what does 200 kcal look like?" Det du ser på bildene, henholdsvis ca et halvt kilo babygulrøtter, 70 gram cheeseburger, 40 gram chips og 1.4 kilo selleri har en ting til felles, de inneholder 200 kcal. Slike sammenlikninger gjør to ting veldig klart:

1) Det er MYE å hente på å øke grønnsaksinntaket med tanke på metthet, siden det tar mye "plass" og har lite kcal
2) Det er farlig enkelt å undervurdere hvor mange kalorier det er i enkelte matvarer

Ble du overrasket?

Idiotisk løsning på ikke-problem

Is er kjempefarlig, påstår VG

Løsningen? Velg lettvarianter.



Nei, nei, nei, nei, nei, nei og atter nei!!!

Hva kjennetegner lettvarianter sånn egentlig? Vel, for å få kalle noe en lettvariant er man nødt til å ha et redusert kaloriinnhold. Check. Hvordan oppnår man det? Jo, en måte er for eksempel å erstatte fett med sukker. Da sparer man 5 kcal per gram. Blir det sunnere? Overhodet ikke. Lettvarianter er ofte like usunne som sine usunne kompiser, når man ser på hele bildet, nettopp fordi fettet ofte bare er blitt erstattet med like usunne kjemperaske karbohydrater. I tillegg gjør betegnelsen "lett" at man gjerne tenker at man kan spise mye mer av det, eller at det er sunt. Hvilket i begge tilfeller er bare tull.

Kos dere med isen. Det blir fort nok vinter igjen.

Mamma gjør deg feit!!

VG kjører i dag overvektsartikkel igjen, og i dag legges det frem diverse årsaker til overvekt, blant annet om foreldrene dine har noe med saken å gjøre. Der har det jo tidligere vært påstått både det ene og det andre, og oppsummert har vi prøvd å skylde på våre mødre på følgende måter:

1. Mamma gjør oss feite ved å fortelle oss at det er sultne barn i Afrika og vi derfor spiser forbi metthetsgrensen for å tømme tallerkenen. Og så blir vi feite
2. Mamma gjør oss feite ved å gi oss gener som gjør at vi lett legger på oss og har lavere insulinfølsomhet. At hun tør.
3. Mamma gjør oss feite ved å overføre sine egne dårlige vaner på ungene (noen som tror denne her er viktig, eller?)
4. Mamma gjør oss feite ved å spise mye fett i svangerskapet og gjør oss tilbøyelig til overspising senere i livet.

Personlig tror jeg 2) og 3) er de viktigste ;)

Noe av dette er spennende lesning, andre ting er så åpenbart at man får lyst til å smelle hodet i veggen av frustrasjon på at mennesker kan bruke tid på å faktisk skrive setninger som dette:

Forskere ved Universitetet i Purdue i Indiana har funnet ut at måtider som spises utenfor huset har en tendens til å være større og inneholde flere kalorier enn et hjemmelaget måltid.

De har også funnet ut at pommes frites har flere kalorier enn salat. Stay tuned for den nyeste forskningen der vi skal se på gulrøtter versus delfiafett.

- Selv om forbrukerne sier de ønsker flere sunne varer lettere tilgjengelig, betyr ikke det at de foretrekker dem når det kommer til stykket, sier forskerne.

No shit Sherlock. Men det er jo en veldig beleilig unnskyldning.

Ned ti kilo på tre dager

Bli slank med en pille, få sixpack på to minutter om dagen, gå ned fem kilo med et slankeplaster. Det virker som om det ikke er noenting som får oss til å kaste ALLE kritiske tanker overbord og gir oss større vilje til å tro på selv de merkeligste markedsføringstriks enn slankeindustrien (ok, kanskje ”Bli rik fort”-muligheter, men det er ikke det denne bloggen handler om)

La oss oppsummere.

Vi vet jo alle at det ikke funker. Jeg har såpass velutviklet tro på menneskeheten at jeg helt 100% ærlig ikke tror at det finnes mennesker i dag som tror at de kan gå ned fem kilo på en uke dersom de bare bruker en eller annen mystifistisk pille.. Folk er ikke dumme, selv om feiloppfatningen ”feite folk er dumme og lettlurte” er skremmende utbredt. Folk er absolutt ikke dumme. Men en del av dem er ganske desperate. Og desperate mennesker er villig til å prøve ganske mye rart.

Er slankeindustriens markedsføringsmetoder til tider nærmest uetiske? Jeg synes det. I en del tilfeller er de jo også i strid med markedsføringsloven, men ting blir jo ikke endret før man tvinger folk til å gjøre det. Bedre blir det ikke av at det virker som om en del preparater (for jeg fokuserer altså på piller her) nærmest har funnet en snarvei inn i hjemmene våre, nemlig med ”gladhistorier” om Anna på 55 som gikk ned 10 kg kun ved hjelp av ditten og datten, smurt over hele forsiden på et eller annet ukeblad.

Vi har jo lyst å være et unntak. Unntaket som legger på seg selv om man er i kaloriunderskudd, unntaket som legger på seg 4 kilo muskler på en måned når man begynner å slanke seg (det er ikke dietten som gjør at jeg ikke går ned i vekt altså!) og i siste instans – unntaket som faktisk får effekt av slankepiller. Og når vi får slengt ”suksesshistorier” som dette etter oss, får vi jo inntrykk av at det er flere av dem enn det faktisk er, og man får tro på at kanskje dette kan virke likevel.

Jeg vurderer å sende en mail til de største ukebladene og komme med følgende pitch. ”Jeg har gått på x antall naturprodukter og andre ting som har lovet meg slankeeffekt, men har aldri gått ned et gram av det – vil dere kjøre historien min?” Det er svært mange av oss, men ingen tør å komme frem med det, nettopp fordi det er pinlig å bli lurt av reklamer for slankepiller, og derfor holder vi kjeft og lar industrien kjøre på som de har gjort i årevis.

Om noen blader ville vært interessert i en som hadde prøvd disse pillene og ikke hadde blitt verken slank eller syk, men hadde fått slanket lommeboken grundig? Jeg kommer ikke til å holde pusten akkurat.

Hva det å gå ned i vekt IKKE gjør med deg

1) Å gå ned i vekt løser ingen problemer. Mange tror at andre problemer man har i livet blir borte ”som ved et trylleslag” om man bare slanker seg litt. Det er ikke tilfelle. Og hvis du tror det, er det en stor sannsynlighet for at du ikke vil klare å holde vekta hvis du slanker deg.
2) Å gå ned i vekt gir deg ikke nødvendigvis bedre selvtillit. Det gjør heller ikke nødvendigvis at du føler deg mer attraktiv. Om man har dårlig selvfølelse vil man alltid finne ”noe” man er misfornøyd med. Da må man jobbe med helt andre ting enn vekta.

En del bruker vekten som en slags forsvarsmekanisme. Det er vekta som gjør at man ikke har fått utrettet det man ønsker i livet. Det er vekta som holder deg tilbake. Jeg skal ikke dvele med grunner til hvorfor det er slik, jeg konstanterer bare at det er slik. Og å være bevisst på hva slags følelser og ”bagasje” din egen vekt fører med deg, kan gjøre deg oppmerksom på fallgruver man kan møte på. Man har alt å tjene på å ikke tro at alt bare magisk løser seg så fort man går ned i vekt.

Sunt er dyrt - ???

La oss forestille oss følgende scenario. Du kan selge noe til en gruppe mennesker. Du kan selge det billig, eller du kan selge det dyrt. De kjøper det likevel. Hva ville du valgt?

Fair enough – jeg er ikke i en posisjon til å prøve å bestemme over folk hva de skal bruke pengene sine på, men det at det er for dyrt å leve sunt og at man dermed ikke har råd til en livsstilsendring er TULL.

Lightvarianter er ofte håpløst overprisede. Grunnen er enkel. Orginalproduktet var etter all sannsynlighet proppet full av diverse ”fyllmasse” som mel, sukker eller fett. Når det går ut, må prisen opp. Det er forsåvidt ikke vanskelig å forstå. I tillegg er folk villig til å betale mer for lightvarianter UAVHENGIG av hva ”forsunningen” egentlig hadde kostet i utgangspunktet. ”Sunt er dyrt” tenker folk, og betaler tre ganger prisen for originalproduktet uten å blunke.

Jeg skal komme med en del konkrete eksempel senere, men for å gi en liten outline av hva moralen er:

- Planlegg innkjøp i forveien/lag ukemenyer
- Spis etter sesong og pris. Frossengrønnsaker er for eksempel akkurat like sunt å spise som ”vanlige
- Belgfrukter/linser etc gir gode proteinkilder som kan supplere kjøtt og fisk
- Ikke bare bytt ut all maten du spiste med tilsvarende lettvarianter. Prøv ut nye retter, nye råvarer, og jo mer halv- og helfabrikata du spiser, jo dyrere spiser du, som en generell regel.

Har bikiniskrekken tatt deg enda?

Nyttårsforsettene er stort sett gjemt og glemt. Men snart kommer bikiniskrekken og tar over der julefleskstresset slapp taket et sted midt i januar.

Kræsjdietter av typen ”Gå ned 5 kilo på tre uker” fungerer nesten aldri. Med en anledning/ferie etc som eneste målsetning, hva skal man da gjøre når man når målet sitt (eventuelt når datoen, men ikke målet?)

Jeg forbauses av at enkelte verdsetter mer det å være VELDIG slank i en svært kort periode (eventuelt gå ned en stor mengde vekt) versus det å være frisk og trent – hver eneste dag – året rundt. Man skulle tro det var en rimelig enkel avveining, men det ene lover kun tre ukers innsats – det andre er en kontinuerlig innsats, så og si gjennom hele livet.

Jeg skal ikke lyve, det er hyggelig med vinterflesk (det gjør blant annet mye bra for maksløftene mine), men å leve en tilværelse med fråts/sult perioder er helt uaktuelt nå. Det er slitsomt, gjør ingenting positivt med selvtilliten, og er direkte ubehagelig (i hvertfall hvis det innebærer å slurpe suppe i ukesvis før man reiser til Kreta).

Gjør en investering i helsen din – hver eneste dag. Det er mer jobb enn det å skulle bare gjøre ting et par uker i året, men nytten overstiger kostnaden her, og det med god margin også.

Motivasjon og sånt - ambisjonsnivå

Hvis jeg hadde hatt løsningen på hvordan man skulle få motivasjon, og deretter holde på den i all tid, hadde jeg ikke blogget om det, jeg hadde sluttet i jobben og studiene og startet selvhjelpskurs til blodpris. Dette er basert utelukkende på mine egne erfaringer, men om dette kan hjelpe andre, så er det vel ingen skade i det. Jeg tror de fleste er ganske flink til å finne motivasjon, så jeg tenkte at jeg skulle konsentrere meg om den andre delen – nemlig å holde på den.

Svært mange går inn i en livsstilsendring med en alt-eller-ingentingholdning. Vanligvis er dette med de aller beste intensjoner. Man har innsett at livsstilen man har ikke fungerer, og har lyst å endre alt, på en gang, i går. Problemet er at det gjerne blir for mye å gape over, og man holder kun ut svært kort tid. I tillegg har jo de færreste (eller noen, for den saks skyld) lyst å vente på resultater, så om man går ut med 125% fra start, kommer kanskje resultatene tilsvarende fort.

Svært ofte ser jeg motivasjonssvikt (og har opplevd det selv ofte også) Av og til kommer den etter bare noen svært få dager. Jeg har ofte tenkt: Hva er disse umulige oppleggene som folk begir seg ut på som gjør at det blir helt uutholdelig å holde på mer enn en ukes tid? Vel, det å begi seg ut på et opplegg som minner enten om treningsregimet til en toppidrettsutøver eller en fitnessutøver på deff, kan gjerne passe bra til idrettsutøveren, men for en utrent dame i 20-30årene som kanskje ikke har drevet med nevneverdig fysisk aktivitet på flere år. Og da møter man den berømte veggen fortere enn man får sagt noe skikkelig kort.

En del eksempler (både som jeg har lest, og fra egne erfaringer) er som følger
- Gå fra å ikke ha trent en dag det siste halve året til å skulle trene 7 ganger i uken, med jogging kl 06.25, uansett vær
- Gå fra å spise 200-300 gram godteri og junkfood hver eneste dag, til å skulle lage all mat fra scratch, med linser, hirse og råkostsalat
- Gå fra et inntak på 2500 kalorier++ til 1200 kalorier, på dagen

Jeg tror veldig mange kunne hatt godt av en reality check. Jeg klarte i hvertfall ikke nå noen av målene mine før jeg gjorde det selv. Trangen til å gå alt for hardt ut for å få resultater så fort som mulig ble holdt igjen. Jeg gikk ikke med store kaloriunderskudd,men jeg gikk i minus. Jeg jogget ikke kl 6 hver morgen, men prøvde å komme meg på trening minst 3 ganger i uken. Før jeg visste ordet av det var det blitt en vane, og antall treningsdager hadde blitt til fem. Godteri var forbeholdt lørdagene, og før jeg visste ordet av det gikk jeg forbi sukkerhyllene etter å ha handlet uten den sedvanlige ”hva slags godteri vil jeg ha i dag?” Jeg kunne selvsagt ha sagt at jeg aldri skulle spise godteri eller snacks noensinne igjen, men da hadde jeg garantert mistet motivasjonen etter under 6 dager....

Detaljstyring var en annen ting som jeg måtte riste av meg. Jeg leser veldig mange innlegg som minner om min egen tankegang, der man går inn og analyserer omtrent hver matbit man putter i munnen, måltidsfrekvens, antall desiliter vann man drikker og i det hele tatt. Om man har levd usunt kan det bli EKSTREMT mye å sette seg inn i på en gang om man skal ha idealkostholdet(tm) helt fra start. Da er det bedre å begynne forsiktig, og heller la ting komme litt av seg selv. Før du vet ordet av det leser du kostholdsforskning for kicks.

Avslutningsvis føler jeg at jeg må påpeke at det er selvfølgelig ikke noe GALT i å ha høye ambisjoner. Uten ambisjoner vil man gjerne miste den nødvendige drivkraften til å gjøre jobben som kreves. Men ingen er tjent med ambisjoner som bare fører til at man ikke når målene sine. Man kommer ikke i god form av gode intensjoner alene.

Kvinneguidenkuren

Jeg dumpet over denne tråden på snikk-snakk (elns) en gang, og synes den var rasende festlig. Det var en gjestebruker som hadde lest en del på kosthold&trening, og hadde sammenfattet "rådene" der inne til en slags kur.

1. Meld deg på vektklubb. I tillegg til kaloriene du blir tildelt kan du spise omtrent 1000 til et par ganger i uka.

2.Spis gjerne potetgull til frokost og pizza til middag, så lenge du ikke spiser mer enn det tildelte dagsbehovet + 1000 kalorier til.

3.Gi faen i vitaminer.

4. Grønnsaker er FY!

5.Hvis du går ned en halv kilo, feir det med en spiseorgie.

6.Det er lov å bryte kuren hvis du:
a)skal på fest
b)ikke skal på fest
c)har en dårlig dag
d)har en god dag
e)har lyst på noe godt

7. Hvis du trener en dag kan du spise alt du vil.

8. Tren minst mulig, men snakk mye om hvordan du snart skal begynne å trene.

9. Om noen skeier ut brukes klemmesmileyen. Ingen skal ha dårlig samvittighet for å fråtse.

10. Bli veldig ovverrasket når du ikke gå ned i vekt.

30 Days

Dette kosttilskuddet/slankemiddelet markedsføres med at det kun reduserer fettet i midjeregionen. Da tenker jeg, som dum som jeg er trodde at en fettcelle var en fettcelle, at disse menneskene da på et magisk vis har funnet et stoff som kjenner igjen fettcellene rundt magen og bryter dem ned, men lar de andre fettcellene være i fred. På en måte bør vi jo kanskje være takknemlige for at disse menneskene heller gikk til helsekostprodukter markedsført i Se&hør og ikke til seriøs medisinsk forskning, slik at man kunne bruke cellegjenkjenningsteknologien til å bekjempe magefett, og for eksempel ikke kreftceller.

Cellegiftbehandling går som kjent ikke bare ut over kreftcellene i kroppen, men også andre celler. Menneskene bak 30 days har åpenbart funnet løsningen til å kjenne igjen enkelte celler, så jeg har en utfordring til dere:
Drit i slankeproduktene, og lag en cellegiftkur som kun tar kreftcellene. Dette vil revolusjonere moderne kreftbehandling, og redusere belastningen for de som må gå gjennom en slik behandling. Dette er en nobelpris i medisin og dere kaster den bort.

Vel, hvis det dere lager funker, i allefall....

Den store stygge fettfobien

"Hva med nøtter? Er nøtter sunt?"
"Nøtter inneholder fett, og fett er usunt"

"Se på denne salaten som inneholder sunne grønnsaker og pasta. Heller du deretter olje over denne dressingen, heller du over noe som inneholder 100% fett. Den sunne salaten din er nå blitt til en kaloribombe"

"Så lenge maten du spiser inneholder under 30% av energinivået fra fett, kan du spise av hjertets lyst"

Er dette dårlige råd gitt mellom venninner over en kopp kaffe? Fikse ideer? Nei, dette var ting jeg leste svart på hvitt i en slankebok jeg leste religiøst på slutten av nittitallet/begynnelsen av dette årtusen. Moralen var klar, fett var fienden, og den enkleste måten å bli slank, var å kutte alt fettet ut av kostholdet, så løste alle problemer seg. Det var overhodet ingen klassifisering på godt og dårlig fett, fett var dårlig i alle varianter.

Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Jeg begynte å lese hver eneste varedeklarasjon jeg kom over, og plasserte matvarene i kategorien sunne og usunne, etter hvor stor prosentandel av energien som kom fra fett. Noen eksempler

Avocado. 95% av energiinnhold fra fett. Usunt
Nøtter. 75% av energiinnhold fra fett. Usunt
Laks. 58.5% av energiinnhold fra fett. Usunt
Hvit Pasta. 28% av energien kommer fra fett. Halvsunt
Smågodt 5% av energiinnhold fra fett. Kjempesunt! Spis så mye man orker =D
Loff 8% av energiinnhold fra fett. Kjempesunt

Nå, hva er igrunn galt med dette? Vel, den verste fettskrekken har vel igrunn lagt seg over landet, og de positive effektene av fett har kommet tydeligere frem. Men man skal ikke langt tilbake før low-fat var ensbetydende med sunt, men dette er jo nå erstattet med et nøkkelhull. (som i sin ytterste konsekvens har resultert i at en variant av Pizza Grandiosa har fått nøkkelhullsmerke, mens makrell i tomat ikke har fått det) Likevel er det i disse baner svært mange tanker når de ønsler å gå ned i vekt, det første som kuttes er gjerne fettet. Fettet blir ofte erstattet med sukker, men det skal jeg komme tilbake til senere når jeg skal skrive om lettprodukter.

Jeg husker selv da jeg satt meg selv på "diett" og ville kutte fettet. Typisk begynte man dagen med Kellogs spesial K, eller Fitness-blandinger, for det måtte jo være kjempesunt. Det hadde jo kun 1 prosent fett! Problemet var dessverre at en del av blandingene var så søte at man kunne liksågodt spist frosties. Knekkebrød med pålegg ble erstattet av yoghurt med müsli (yoghurt er magert = sunt, müsli er magert = sunt). Til middag spiste jeg gjerne bare karbohydrater og salat, og protein var kun aktuelt hvis jeg hadde en proteinkilde med fettprosent under 30. Det gjalt stort sett bare mager fisk, kylling, og renskåret svinekjøtt. Ofte ble det salat, og pasta. Og jeg ser stadig folk som sverger til denne dietten den dag i dag, og resultatet er stort sett det samme hver gang, nedgangen er dårlig eller stopper helt, og blodsukkeret går som en jojo. I tillegg gjør den lave andelen av protein og fett i kosten at man føler seg mye mindre mett, for fett og protein metter bedre enn karbohydrater.

Jeg har ingen interesse av å pushe på noen et Atkinskosthold robbet for karbohydrater, eller et kosthold tilpasset en toppidrettsutøver med 80-90% karbohydrater. Men jeg prøver mitt ytterste for at fettfobien skal miste taket i folk. På grunn av fikse ideer med dårlig vitenskaplig hold, gikk jeg rundt og spiste sukker for å gå ned i vekt (i sin ytterste konsekvens) i åresvis. Og det er kanskje ikke nødvendig å si at det ikke funket, for først 9 år etter at jeg leste den boken kom jeg ned i en vekt jeg faktisk trivdes i selv. Så hvis du vurderer å gå ned i vekt, vær så snill å ikke gå for kellogs spesial K og riskakedietten. For min skyld

Må vi virkelig drikke så mye vann?

Forskning.no publiserte nettopp en artikkel som påsto at de påståtte positive effektene av det store inntaket av vann som er blitt vanlig blant mange nå, er relativt begrensede.

Les artikkelen her

Konklusjonen var at man skulle drikke når man var tørst, og at den største (og eneste dokumenterte effekten) av vanndrikkingen var at man gikk oftere på do. Gode nyheter for oss som har falt av vannracet for en stund siden....

Forbrenningsangst

Om man skal beskrive en gruppe som slankere med et ord, så er bekymret et godt et. Det er ganske mye forskjellig som man kan bekymre seg for når man skal ned i vekt. Å overtenke og overanalysere pleier å være en relativt kjent karakteristikk. Men det er ikke en redsel jeg ser oftere enn redselen for forbrenningen. Skal man skremme en slanker, trenger man ikke prøve særlig hardt, du kan bare si "sparemodus" eller "nedsatt forbrenning" og du ser de skvetter til med en gang. For det er alle som trener og spiser sunt sitt mareritt, at innsatsen man legger ned i å spise mindre og sunnere skal ødelegge forbrenningen.

En vanlig "sannhet" som er gjengitt i et utalls artikler, foruminnlegg og i velmente råd fra en venninne til en annen, er at man kan øke forbrenningen ved å spise lite og ofte. En del har tatt denne til sin ytterste konsekvens, og tror de stuper inn i sparemodus så fort man har gått 2.5 timer uten mat. Jeg var også på "spis annenhver time" bølgen i en periode. Jeg har aldri stresset så mye i hele mitt liv. Var det forelesninger i 4 (eller grøss og gru, 6) timer på rad, så måtte man ha med seg matpakke. Og er det noe som er mindre fristende enn en litt lite kreativ salat med tunfisk og bønner, så er det en lite kreativ salat med tunfisk og bønner som har ligget i en sekk i romtemperatur i 3 timer.. Men hva skulle man gjøre? Spiste jeg skjeldnere kom jeg jo til å komme i sparemodus, og legge på meg uansett hvor lite jeg spiste... eller?

Det finnes mange grunner til å spise lite og ofte. Det er vist at mange overvektige har et spisemønster der de spiser svært lite på begynnelsen av dagen, og overspiser senere på kvelden. Slankekur i omtrent 50% av dagen med andre ord, og ikke spesielt heldig, naturlig nok. Men spiser man 1600 kalorier spiser man 1600 kalorier, om det skulle være i 3 eller 8 måltider. For mange er det å spise hele tiden en påkjenning, inkludert for undertegnede. Når det i tillegg ikke foreligger annen dokumentasjon for at måltidsfrekvens påvirker forbrenning enn en lavproteindiettforsøk fra 70-tallet (der alle forskjeller forsvant da man kom opp i 3 måltid om dagen i forhold til de som spiste "hele tiden") og at det har blitt gjentatt som en udokumentert "sannhet" så spiser jeg 3 ganger om dagen. Liker det gjør jeg også.

Og jeg tror veldig mange hadde hatt veldig godt av å slappe litt mer av. Ikke tenke så mye på antall minutter siden forrige måltid. Ikke frykte sparemodus bare fordi man går 2.5 timer uten mat. Ta det med ro, slutte å stresse og styre og bekymre seg, og gjøre det som passer seg Happy.gif Det er uansett bare det du vil klare å holde ved like.

Før dere spammer kommentarfeltet om sultfølelser og blodsukker etc, skal dette være sagt
1) Jeg sier ikke at det er dårligere å spise lite og ofte, men det er ikke BEDRE
2) Det at hyppige måltider gir et mer stabilt blodsukker er heller ikke nødvendigvis tilfelle, fordi milde sultperioder i kroppen faktisk fører til bedre insulinfølsomhet
3) Nr man spiser 1500 kalorier på en lite og ofte diett og 2500 kalorier på lite/skjelden er det ikke måltidsfrekvensen som gjør at du legger på deg

Ned 10 kg på 3 dager

Selv om vi gjerne skulle ønske at vi var mennesker som med et bredt smil om munnen sto opp kl 6 for å jogge hver morgen, og som synes tunfisk er like godt som sjokoladekake, er det vel de færreste som faller innenfor den kategorien. De færreste kommer hjem med all verdens overskudd til en treningsøkt etter jobb, og det frister kanskje ikke å lage all mat fra bunnen av, når man er ihjelsulten og mat som er ferdig før man har fått slengt seg ned i sofaen er lett tilgjengelig overalt. Og da kan det virke fristende med noe som lover resultater i går, med minst mulig innsats.

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har tenkt tanken selv, eller agert på den. Jeg har spist ananas i dagesvis (snakk om å ødelegge forholdet til en frukt), grønnsakssupper, jeg har tatt krom, cla, fatburnere (av det lovlige slaget), drukket shaker, spist bars, spist lavkarbo, spist low-fat, spis etter blodtype, levd på stangselleri og tunfisk, you name it, I´ve tried it. Jeg pleier å se på meg selv som et relativt fornuftig og oppegående menneske, men jeg er tilsvarende utålmodig. Og da er det å så fristende å hoppe på noe som lover meg resultater med en gang, selv om jeg innerst inne vet at det ikke hjelper.

Min indre utålmodighet gjør også at jeg, i årevis, gikk alt for hardt ut hver gang jeg gjorde et forsøk på å legge om livsstilen (å kalle det det er forøvrig bare tull, for jeg slanket meg, men kalte det noe mye finere). Jeg la opp til programmer jeg visste jeg ikke kunne holde vedlike, og ble like skuffet over meg selv hver gang jeg ikke fikk det til.

Det er ganske urealistisk at en som knapt får tid til å våkne og kanskje ta en kopp kaffe før en skal løpe til skolen plutselig skal ha lyst til å stå opp en time før for å trene hver morgen. Eller for den saks skyld at jeg, som knapt har tatt i en stekepanne i hele mitt liv, plutselig skulle begynne å lage all mat fra scratch, med perfekt næringsinnhold (selvsagt). Planen var like god hver gang, men da jeg lå i sengen og vurderte om jeg skulle stå opp eller sove en time til, vant søvnen gang på gang. Og jeg følte meg som tidenes skuffelse. Jeg måtte jo være dømt til å være feit resten av livet mitt, for jeg fikk jo det aldri til, hadde ikke viljestyrken. For hvert eneste nederlag ble motet mindre.

Her kom alle de "enkle" løsningene inn. For hvis man har lyst å gå ned 10 kg, hva er vel da enklere enn å begynne på en kur som lover at man skal gå ned alle disse kiloene, og holde seg der, så lett som bare det? Her kommer en liten formue brukt i kosttilskudd og kurer, og slankebøker inn i bildet. Alle med samme resultat - hardt ut - fullt kræsj.

Vi vet alle at man ikke kan gå ned i vekt bare ved å ta en pille (kjøpt på helsekost, i hvertfall), men vi håper så intenst at vi er unntaket, at det kanskje skal funke for oss, og biter på igjen og igjen. Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang jeg har lest "jeg har så lyst å prøve XXXXX, jeg vet jo at slankepiller ikke funker, men det skader jo ikke å prøve". Nei, det skader gjerne ikke å prøve (selv om en del av preparatene har vist seg å ha noen nasty bivirkninger, men tenk på logikken. Vi kjøper noe vi vet ikke funker, fordi vi håper at det kanskje skal gjøre det likevel. Hvor ofte ser du denne logikken på andre forbruksvarer? Vi kjøper ikke en bil som bare har to hjul og håper den vil trille likevel, eller en datamaskin uten strømkabel fordi vi håper at den på et magisk vis likevel vil fungere. Jeg tror også at man ville hatt store problemer med å markedsføre flyreiser som "kanskje" tok deg dit du skulle.

Så hvorfor gjør vi det likevel? Kanskje vi er blitt vant til at de fleste andre problemer kan vi kjøpe oss fra uten særlig problemer og arbeid? Ikke vet jeg, jeg bare påpeker at fenomenet er der, og jeg blir fascinert over hvordan en industri kan gjøre ellers oppegående mennesker til lettlurte og naive forbrukere.

Men jeg skal ikke dvele lenger med det som ikke fungerer, men heller prøve å fokusere på det som gjør det. For min del innebar det å få et realistisk syn på kropp, vekt og trening. Først da jeg klarte å tilpasse treningen og kosten til et ambisjonsnivå som jeg selv klarte å holde, kom resultatene. Skuffelsene uteble, og selvbildet og selvtilliten fikk seg en kraftig boost. Et par av tingene jeg gjorde har jeg tenkt å skissere i senere innlegg.

Hvorfor begynner jeg med dette innlegget? Jo, fordi jeg har møtt så og si hver eneste tenkelige og utenkelige vegg i veien mot en bedre fysisk form og bedre selvbilde. Når jeg leser kostholdsartikler og "hvordan komme i bedre form" tas alt med den største selvfølgelighet. Nesten ingen nevner all innsatsen som ligger i det, og da er det lett å føle seg som en taper når det ikke går, igjen og igjen. Jeg tror ikke jeg er de eneste som har hatt disse tankene. Jeg tror heller ikke jeg er den eneste som har latt meg friste av billige løsninger eller lovnader om en slank tilværelse. Men de færreste skriver om det. Det vil jeg gjøre noe med