Motivasjon og sånt - ambisjonsnivå

Hvis jeg hadde hatt løsningen på hvordan man skulle få motivasjon, og deretter holde på den i all tid, hadde jeg ikke blogget om det, jeg hadde sluttet i jobben og studiene og startet selvhjelpskurs til blodpris. Dette er basert utelukkende på mine egne erfaringer, men om dette kan hjelpe andre, så er det vel ingen skade i det. Jeg tror de fleste er ganske flink til å finne motivasjon, så jeg tenkte at jeg skulle konsentrere meg om den andre delen – nemlig å holde på den.

Svært mange går inn i en livsstilsendring med en alt-eller-ingentingholdning. Vanligvis er dette med de aller beste intensjoner. Man har innsett at livsstilen man har ikke fungerer, og har lyst å endre alt, på en gang, i går. Problemet er at det gjerne blir for mye å gape over, og man holder kun ut svært kort tid. I tillegg har jo de færreste (eller noen, for den saks skyld) lyst å vente på resultater, så om man går ut med 125% fra start, kommer kanskje resultatene tilsvarende fort.

Svært ofte ser jeg motivasjonssvikt (og har opplevd det selv ofte også) Av og til kommer den etter bare noen svært få dager. Jeg har ofte tenkt: Hva er disse umulige oppleggene som folk begir seg ut på som gjør at det blir helt uutholdelig å holde på mer enn en ukes tid? Vel, det å begi seg ut på et opplegg som minner enten om treningsregimet til en toppidrettsutøver eller en fitnessutøver på deff, kan gjerne passe bra til idrettsutøveren, men for en utrent dame i 20-30årene som kanskje ikke har drevet med nevneverdig fysisk aktivitet på flere år. Og da møter man den berømte veggen fortere enn man får sagt noe skikkelig kort.

En del eksempler (både som jeg har lest, og fra egne erfaringer) er som følger
- Gå fra å ikke ha trent en dag det siste halve året til å skulle trene 7 ganger i uken, med jogging kl 06.25, uansett vær
- Gå fra å spise 200-300 gram godteri og junkfood hver eneste dag, til å skulle lage all mat fra scratch, med linser, hirse og råkostsalat
- Gå fra et inntak på 2500 kalorier++ til 1200 kalorier, på dagen

Jeg tror veldig mange kunne hatt godt av en reality check. Jeg klarte i hvertfall ikke nå noen av målene mine før jeg gjorde det selv. Trangen til å gå alt for hardt ut for å få resultater så fort som mulig ble holdt igjen. Jeg gikk ikke med store kaloriunderskudd,men jeg gikk i minus. Jeg jogget ikke kl 6 hver morgen, men prøvde å komme meg på trening minst 3 ganger i uken. Før jeg visste ordet av det var det blitt en vane, og antall treningsdager hadde blitt til fem. Godteri var forbeholdt lørdagene, og før jeg visste ordet av det gikk jeg forbi sukkerhyllene etter å ha handlet uten den sedvanlige ”hva slags godteri vil jeg ha i dag?” Jeg kunne selvsagt ha sagt at jeg aldri skulle spise godteri eller snacks noensinne igjen, men da hadde jeg garantert mistet motivasjonen etter under 6 dager....

Detaljstyring var en annen ting som jeg måtte riste av meg. Jeg leser veldig mange innlegg som minner om min egen tankegang, der man går inn og analyserer omtrent hver matbit man putter i munnen, måltidsfrekvens, antall desiliter vann man drikker og i det hele tatt. Om man har levd usunt kan det bli EKSTREMT mye å sette seg inn i på en gang om man skal ha idealkostholdet(tm) helt fra start. Da er det bedre å begynne forsiktig, og heller la ting komme litt av seg selv. Før du vet ordet av det leser du kostholdsforskning for kicks.

Avslutningsvis føler jeg at jeg må påpeke at det er selvfølgelig ikke noe GALT i å ha høye ambisjoner. Uten ambisjoner vil man gjerne miste den nødvendige drivkraften til å gjøre jobben som kreves. Men ingen er tjent med ambisjoner som bare fører til at man ikke når målene sine. Man kommer ikke i god form av gode intensjoner alene.