Hvor mange ganger har man ikke sagt dette til seg selv både når det gjelder kosthold og trening? Nå, når nok en søndag går mot slutten, er det mange som ubønnhørig nærmer seg den fryktede Mandagen igjen, der man skal begynne å trene, der man endelig skal begynne å spise sunt, trene klokken 06.25 hver morgen, og kunne begi seg ut med liv og lyst på en tilværelse av tredemøller og stangselleri....
Det er vel et fellestrekk for oss mennesker at vi dytter skyld bakover i tid, og ansvar fremover i tid. Vi blir sinte på oss selv fordi vi tok sjokoladekakestykke nummer fem, vi banner i det stille da alle joggeturene vi liksom skulle gjøre før vi skulle inn i kjolen på julebordet aldri ble noe av, og bulene er tydeligere enn vi liker. Hadde det ikke vært for hva jeg gjorde i fortiden, hadde jeg vært slank i dag, tenker vi, og med litt selvmedlidenhet er det lett å ty til mat for å trøste seg mot alle de dårlige valgene gårsdagens jeg har gjort.
Men vi er ikke snillere med morgendagens jeg. Morgendagens jeg skal ta ansvar. Morgendagens jeg skal jogge, spise grønnsaker og løpe rett forbi sjokoladehyllen i butikken. Hun skal også være motivert for trening 24-7, aldri få søtsug og alltid ha en iboende trang til å komponere sunne og velsmakende retter, uansett hvor dårlig tid hun har eller hvor sulten hun er. Vi legger mye press på oss selv i fremtiden, men det er jo ikke så farlig, for vi kommer jo aldri dit, så så lenge vi kan skylde på det vi gjorde i går, og plassere ansvaret for å fikse det i fremtiden, så er jo problemet løst..
... men det blir jo ikke noe særlig resultater av sånt.
Som jeg tidligere har nevnt kommer det sjelden noe godt ut av å være altfor perfeksjonistisk hele tiden. Men det er viktig å skille mellom det, og det å ha en fullstendig ansvarsfraskrivelse fordi vi kan "fikse det i morgen".
Selvfølgelig vil du kunne få gode resultater av å begynne i morgen. Men aller best er det jo faktisk å prøve å få gjort noe i nuet istedet. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir det, tross alt.
søndag 21. desember 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Det er som jeg prøver å si til Malin fra bloggen til meg og Malin - at hun ikke må glemme at det er store mengder psykologi inne i bildet når man vil redusere fett / bli sunnere / endre livsstil. Hun må bare spise godteri og drikke vin i helga, og ta en pizza eller to i løpet av uka. Poenget er at hun skal få kjenne sakte, men sikkert på hvordan det faktisk går an å lage sunnere middager, kutte ut søtt og gjøre trening til en vane hun faktisk _liker_ og ikke "må". Ta tiden til hjelp - akkurat som du sier, vi skulle helst ha gjort ting i går. Men det finnes ingen snarveier og lettvinte løsninger :-)
Legg inn en kommentar