http://www.lissfit.com/
Denne bloggen er full av både videoer, bilder, fitnessverktøy og vanlige hverdagshistorier. Forfatteren er en norsk fitnessutøver. Hun skriver veldig godt, og har gode, utfyllende innlegg med masse bilder (altså stikk motsatte av undertegnede for tiden).
Så ta en titt :)
søndag 20. juli 2008
Jeg har oppdaget en morsom treningsside
Der man kan logge treningene sine. For en som elsker å kategorisere, se statistikk, you name it, er denne siden her et eventyr.
Shapelink
Jeg skal begynne å leke litt med en treningsdagbok her, og når det blir orden på sakene skal jeg begynne å logge ordentlig og sette opp link til treningsdagboken.
ha en finfin dag, alle sammen :)
Shapelink
Jeg skal begynne å leke litt med en treningsdagbok her, og når det blir orden på sakene skal jeg begynne å logge ordentlig og sette opp link til treningsdagboken.
ha en finfin dag, alle sammen :)
lørdag 19. juli 2008
Lenge siden sist, gitt
Driver og snuser litt på et nytt treningsprogram, og skal i tillegg begynne å oppdatere bloggen min mye oftere, den har ligget brakk alt for lenge nå. Jeg må bare finne igjen inspirasjonen, skrev meg forferdelig tom forrige gang. Om det er noe dere har lyst å høre om er det bare å skrike ut, men har noen bloggideer sånn langt baki bakhodet et sted =)
Må bare pønske litt mer....
Må bare pønske litt mer....
torsdag 8. mai 2008
Tips til god lesning
Kristine Weber er en bodyfitnessutøver som har gjort seg bemerket med å debutere skarpt nå i vår. Hun vant debutantklassen i Sandefjord Open, og kom på tredjeplass i Oslo Grand Prix. Hun blogger om det å være en fitnessutøver, kosttilskudd, og en dobbel artikkel om å komme i form til sommeren, del 1, og del 2
I tillegg skriver hun litt om hvordan man må forholde seg til andre mennesker når man holder på med en idrett som er knyttet opp til en del fordommer. Denne artikkelen kan leses her.
Mye artig lesning på siden hennes, anbefales på det varmeste :)
I tillegg skriver hun litt om hvordan man må forholde seg til andre mennesker når man holder på med en idrett som er knyttet opp til en del fordommer. Denne artikkelen kan leses her.
Mye artig lesning på siden hennes, anbefales på det varmeste :)
onsdag 30. april 2008
søndag 20. april 2008
Motivasjon og sånt - ambisjonsnivå
Hvis jeg hadde hatt løsningen på hvordan man skulle få motivasjon, og deretter holde på den i all tid, hadde jeg ikke blogget om det, jeg hadde sluttet i jobben og studiene og startet selvhjelpskurs til blodpris. Dette er basert utelukkende på mine egne erfaringer, men om dette kan hjelpe andre, så er det vel ingen skade i det. Jeg tror de fleste er ganske flink til å finne motivasjon, så jeg tenkte at jeg skulle konsentrere meg om den andre delen – nemlig å holde på den.
Svært mange går inn i en livsstilsendring med en alt-eller-ingentingholdning. Vanligvis er dette med de aller beste intensjoner. Man har innsett at livsstilen man har ikke fungerer, og har lyst å endre alt, på en gang, i går. Problemet er at det gjerne blir for mye å gape over, og man holder kun ut svært kort tid. I tillegg har jo de færreste (eller noen, for den saks skyld) lyst å vente på resultater, så om man går ut med 125% fra start, kommer kanskje resultatene tilsvarende fort.
Svært ofte ser jeg motivasjonssvikt (og har opplevd det selv ofte også) Av og til kommer den etter bare noen svært få dager. Jeg har ofte tenkt: Hva er disse umulige oppleggene som folk begir seg ut på som gjør at det blir helt uutholdelig å holde på mer enn en ukes tid? Vel, det å begi seg ut på et opplegg som minner enten om treningsregimet til en toppidrettsutøver eller en fitnessutøver på deff, kan gjerne passe bra til idrettsutøveren, men for en utrent dame i 20-30årene som kanskje ikke har drevet med nevneverdig fysisk aktivitet på flere år. Og da møter man den berømte veggen fortere enn man får sagt noe skikkelig kort.
En del eksempler (både som jeg har lest, og fra egne erfaringer) er som følger
- Gå fra å ikke ha trent en dag det siste halve året til å skulle trene 7 ganger i uken, med jogging kl 06.25, uansett vær
- Gå fra å spise 200-300 gram godteri og junkfood hver eneste dag, til å skulle lage all mat fra scratch, med linser, hirse og råkostsalat
- Gå fra et inntak på 2500 kalorier++ til 1200 kalorier, på dagen
Jeg tror veldig mange kunne hatt godt av en reality check. Jeg klarte i hvertfall ikke nå noen av målene mine før jeg gjorde det selv. Trangen til å gå alt for hardt ut for å få resultater så fort som mulig ble holdt igjen. Jeg gikk ikke med store kaloriunderskudd,men jeg gikk i minus. Jeg jogget ikke kl 6 hver morgen, men prøvde å komme meg på trening minst 3 ganger i uken. Før jeg visste ordet av det var det blitt en vane, og antall treningsdager hadde blitt til fem. Godteri var forbeholdt lørdagene, og før jeg visste ordet av det gikk jeg forbi sukkerhyllene etter å ha handlet uten den sedvanlige ”hva slags godteri vil jeg ha i dag?” Jeg kunne selvsagt ha sagt at jeg aldri skulle spise godteri eller snacks noensinne igjen, men da hadde jeg garantert mistet motivasjonen etter under 6 dager....
Detaljstyring var en annen ting som jeg måtte riste av meg. Jeg leser veldig mange innlegg som minner om min egen tankegang, der man går inn og analyserer omtrent hver matbit man putter i munnen, måltidsfrekvens, antall desiliter vann man drikker og i det hele tatt. Om man har levd usunt kan det bli EKSTREMT mye å sette seg inn i på en gang om man skal ha idealkostholdet(tm) helt fra start. Da er det bedre å begynne forsiktig, og heller la ting komme litt av seg selv. Før du vet ordet av det leser du kostholdsforskning for kicks.
Avslutningsvis føler jeg at jeg må påpeke at det er selvfølgelig ikke noe GALT i å ha høye ambisjoner. Uten ambisjoner vil man gjerne miste den nødvendige drivkraften til å gjøre jobben som kreves. Men ingen er tjent med ambisjoner som bare fører til at man ikke når målene sine. Man kommer ikke i god form av gode intensjoner alene.
Svært mange går inn i en livsstilsendring med en alt-eller-ingentingholdning. Vanligvis er dette med de aller beste intensjoner. Man har innsett at livsstilen man har ikke fungerer, og har lyst å endre alt, på en gang, i går. Problemet er at det gjerne blir for mye å gape over, og man holder kun ut svært kort tid. I tillegg har jo de færreste (eller noen, for den saks skyld) lyst å vente på resultater, så om man går ut med 125% fra start, kommer kanskje resultatene tilsvarende fort.
Svært ofte ser jeg motivasjonssvikt (og har opplevd det selv ofte også) Av og til kommer den etter bare noen svært få dager. Jeg har ofte tenkt: Hva er disse umulige oppleggene som folk begir seg ut på som gjør at det blir helt uutholdelig å holde på mer enn en ukes tid? Vel, det å begi seg ut på et opplegg som minner enten om treningsregimet til en toppidrettsutøver eller en fitnessutøver på deff, kan gjerne passe bra til idrettsutøveren, men for en utrent dame i 20-30årene som kanskje ikke har drevet med nevneverdig fysisk aktivitet på flere år. Og da møter man den berømte veggen fortere enn man får sagt noe skikkelig kort.
En del eksempler (både som jeg har lest, og fra egne erfaringer) er som følger
- Gå fra å ikke ha trent en dag det siste halve året til å skulle trene 7 ganger i uken, med jogging kl 06.25, uansett vær
- Gå fra å spise 200-300 gram godteri og junkfood hver eneste dag, til å skulle lage all mat fra scratch, med linser, hirse og råkostsalat
- Gå fra et inntak på 2500 kalorier++ til 1200 kalorier, på dagen
Jeg tror veldig mange kunne hatt godt av en reality check. Jeg klarte i hvertfall ikke nå noen av målene mine før jeg gjorde det selv. Trangen til å gå alt for hardt ut for å få resultater så fort som mulig ble holdt igjen. Jeg gikk ikke med store kaloriunderskudd,men jeg gikk i minus. Jeg jogget ikke kl 6 hver morgen, men prøvde å komme meg på trening minst 3 ganger i uken. Før jeg visste ordet av det var det blitt en vane, og antall treningsdager hadde blitt til fem. Godteri var forbeholdt lørdagene, og før jeg visste ordet av det gikk jeg forbi sukkerhyllene etter å ha handlet uten den sedvanlige ”hva slags godteri vil jeg ha i dag?” Jeg kunne selvsagt ha sagt at jeg aldri skulle spise godteri eller snacks noensinne igjen, men da hadde jeg garantert mistet motivasjonen etter under 6 dager....
Detaljstyring var en annen ting som jeg måtte riste av meg. Jeg leser veldig mange innlegg som minner om min egen tankegang, der man går inn og analyserer omtrent hver matbit man putter i munnen, måltidsfrekvens, antall desiliter vann man drikker og i det hele tatt. Om man har levd usunt kan det bli EKSTREMT mye å sette seg inn i på en gang om man skal ha idealkostholdet(tm) helt fra start. Da er det bedre å begynne forsiktig, og heller la ting komme litt av seg selv. Før du vet ordet av det leser du kostholdsforskning for kicks.
Avslutningsvis føler jeg at jeg må påpeke at det er selvfølgelig ikke noe GALT i å ha høye ambisjoner. Uten ambisjoner vil man gjerne miste den nødvendige drivkraften til å gjøre jobben som kreves. Men ingen er tjent med ambisjoner som bare fører til at man ikke når målene sine. Man kommer ikke i god form av gode intensjoner alene.
fredag 18. april 2008
Den store vitaminskrekken
På forskning.no ble denne artikkelen postet i går, 17. april. Den hevdet at vitamintilskudd ikke nødvendigvis var heldig, men gjerne tvert om. En forskningsrapport som var gjort der man hadde sett på 67 ulike studier, viste at tilskudd av vitamin A førte til en økt dødelighet på 16%, vitamin E 4% og betakaroten 7%. Det som var litt festlig i forbindelse med denne undersøkelsen var at absolutt alle dødsfall ble inkludert, så dødsfall som følge av f.eks bilulykker ikke ble kompensert for i testen. Men hvem vet, kanskje store doser vitamin A gjør deg til en dårligere sjåfør.
Dette ble selvsagt raskt plukket opp av sensasjonskåte journalister, som over forsider i dag stolt kunne fortelle oss at vitamintilskudd, det tok livet av oss. Om de hadde sett nøyere på undersøkelsen ville man kanskje også sett at alle i forskningsprosjektet f.eks. spiste mat, men en del av de døde likevel, som er en klar indikator på at det å spise, det er livsfarlig.
Jeg skjønner ikke helt ønsket man har av å skulle blåse alle forskningsrapporter man kommer over ut av alle proporsjoner, og ukritisk erklære ting for livsfarlig på bakgrunn av en forskningsrapport. De fete typene og bastante konklusjonene er det riktignok journalistene som kommer med. Forskere er stort sett langt mer moderate i sine uttalelser.
Dag Viljen Poleszynski uttalte til dagbladet i dag i denne artikkelen at konklusjonen gjerne var - noe overdrevet. Blant annet åpnet han for muligheten for at det kan ha foregått en viss seleksjon av studier som ga konklusjoner forskerne likte, og at studiene varierte enormt med tanke på tidshorisont.
Så får vi vente i spenning da, på neste sensasjonsoppslag. Mine penger står på flaskevann.
Dette ble selvsagt raskt plukket opp av sensasjonskåte journalister, som over forsider i dag stolt kunne fortelle oss at vitamintilskudd, det tok livet av oss. Om de hadde sett nøyere på undersøkelsen ville man kanskje også sett at alle i forskningsprosjektet f.eks. spiste mat, men en del av de døde likevel, som er en klar indikator på at det å spise, det er livsfarlig.
Jeg skjønner ikke helt ønsket man har av å skulle blåse alle forskningsrapporter man kommer over ut av alle proporsjoner, og ukritisk erklære ting for livsfarlig på bakgrunn av en forskningsrapport. De fete typene og bastante konklusjonene er det riktignok journalistene som kommer med. Forskere er stort sett langt mer moderate i sine uttalelser.
Dag Viljen Poleszynski uttalte til dagbladet i dag i denne artikkelen at konklusjonen gjerne var - noe overdrevet. Blant annet åpnet han for muligheten for at det kan ha foregått en viss seleksjon av studier som ga konklusjoner forskerne likte, og at studiene varierte enormt med tanke på tidshorisont.
Så får vi vente i spenning da, på neste sensasjonsoppslag. Mine penger står på flaskevann.
Abonner på:
Innlegg (Atom)