"sannheter" om trening og kosthold

Det er mange grunner til at folk ikke orker å motivere seg for trening, og sprekker når det kommer til nyttårsforsetter, livsstilsendringer, you name it. En av grunnene er at folk gjerne tror at ting er mye vanskeligere enn det er. Jeg har såvidt nevnt dette fenomenet i et tidligere innlegg: Motivasjon og ambisjonsnivå.

Jeg skal gå litt mer i dybden på dette, fordi jeg føler det er et rimelig viktig tema. Jeg tar, som enhver uvitenskaplig artikkel hør og bør, først og fremst utgangspunkt i mine egne erfaringer. Disse påstandene/fordommene/sannhetene/whatever har jeg likevel fått fra såpass mange andre hold også, at jeg føler jeg har god ryggdekning for å inkludere dem i listen min.

Man kan ikke bli slank dersom man ikke jogger
For mange er det å gå ned i vekt så og si ensbetydende med kondisjonstrening, og mye av det. Og aller helst jogging. Hvorfor det er blitt joggingen er juryen til dels litt ute på, men det kan jo ha noe med at veldig mange ikke synes jogging er noe særlig trivelig. Derfor blir jogging en slags renselse gjennom lidelse, med smerte skal fett fordrive etc. Jeg trodde jo også dette, og siden jeg overhodet ikke klarte å motivere meg for slik type trening, tenkte jeg naturlig nok at da var det ikke håp for meg, jeg var dømt til å være feit hele livet. Ja, jogging kan være effektivt det, men det krever KONTINUITET. 

Problemet er at det ikke er spesielt lett å holde ved like ting man overhodet ikke liker. Jeg sier ikke at man skal synes at trening er KJEMPEMORO hele tiden, men man vil få mye mye bedre resultater av å spille badminton 2 ganger i uka enn å jogge en gang i måneden (gitt at du liker å spille badminton, selvsagt).

Å leve sunt er å leve et liv i forsakelse
Jeg får med jevne mellomrom skjeve blikk siden jeg lever rimelig sunt, passer på maten jeg putter i meg og trener mer enn den gjennomsnittlige nordmann. Så det er sagt, jeg mister ikke nattesøvnen dersom jeg spiser godteri en dag, men det betyr ikke at jeg trenger å spise godteri hver ENESTE dag. Jeg tar meg gjerne et glass øl eller vin, men drikker meg ikke full tre ganger i uken. Man er altså ikke sær om man kun spiser lørdagsgodt på lørdagen og synes at man godt kan spise sunn i det daglige. Det som er sært er at det er blitt en "sannhet" at vi skal ha lørdag hver dag, og alt annet er en ren lidelse.

For min del forsaker jeg mer dersom jeg går rundt i dårlig form hele året... 

Jeg kan aldri unne meg noe godt om jeg skal gå ned i vekt
Alt-eller-ingenting-mentalitet er en av de verste slankesabotørene som finnes. Skal jeg ned i vekt/være sunn, kan jeg aldri unne meg noe, noensinne. Om jeg spiser 30 gram stratos er det det samme som om jeg skulle spist 200 gram, og det er like greit å gi opp først som sist, for alle vet jo at hver minste utskeielse vil ødelegge alt. Vi vet jo at det ikke er tilfelle, men likevel tenker vi sånn. En sunnere tankegang er noe sånt som: "jeg spiste en sjokolade i dag, men resten av uka har jeg hatt et sunt kosthold, trent, og generelt gjort det bedre enn tidligere, så jeg er likevel på pluss-siden på sunnhetsfronten"

(når det er sagt, er jeg ikke tilhenger av å rettferdiggjøre 4-5 sprekker om dagen med at "må jo unne meg litt", se punktet over.....)

Sunn mat smaker ikke godt

Er du fire år? 

Grønnsaker og kjøtt smaker godt. Det gjør også frukt. At kroppen din kanskje har vent seg til feit, overprossesert mat med masse raske karbohydrater er en vanesak. Det er bare å bytte over, og du vil fort innse at de sunne alternativene er minst like gode. Jeg anbefaler likevel ikke folk å nødvendigvis bytte ut pizza med speltpizza, burger med fedonburger, chips med superchips etc. Lag mat som står godt alene, og som ikke bare føles som en "forsunnet" utgave av junkfooden du allerede spiste :)

Mat jeg spiser om kvelden gjør meg feit
Hvis den maten er chips, har du kanskje rett. Men dette at kveldsmat legger seg rett på magen er faktisk ikke tilfelle så lenge man ikke er i kalorioverskudd. Det å være ihjelsulten hele kvelden øker i tillegg sjansen for en sprekk, og gjerne av typen stygg (hvis man har masse snacks liggende). Spis kvelds med god samvittighet.

De som er slanke jobber ikke for det
"Alle" kjenner en veldig slank person som tilsynelatende spiser "hva h*n vil" uten å legge på seg et gram. Disse menneskene tilhører mindretallet, dessuten betyr det etter all sannsynlighet at denne personens definisjon på "hva en vil" er en matmengde som ikke er stor nok til å kunne legge på seg. 

Det kan jo være fristende å tro at så fort man er kommet ned i vekt, så vil man på et magisk vis holde seg der nede videre. Det har jo vist seg at selv om det er vanskelig nok å gå ned i vekt, er det enda vanskeligere å holde seg der. Den "knekken" som kommer når man innser at jobben ikke er ferdig når man har nådd vektmålet sitt, gjør at mange mister motivasjonen, og ryker rett opp igjen. 

De aller færreste vil klare å holde vekten nede uten noen som helst form for egeninnsats, så er det sagt. Det betyr ikke at det er umulig. Men å tro at dersom man bare slanker seg nok vil resten "løse seg selv" er ikke noe annet enn selvbedrag.

Styrketrening gjør meg svær
En myte som (heldigvis) slipper mer og mer tak i den gjengse befolkningen, men som fremdeles er representert ganske mange steder, skremmende nok også på enkelte slankekurs... (!) 

La oss gjenta i det kjedsommelige ;)

• Styrketrening øker hvileforbrenningen din, så du kan spise mer mat uten å legge på deg
• 1 kg fett tar MYE større plass enn 1 kg muskler, så du kan bli tyngre, men samtidig mindre
• Styrketrening forebygger beinskjørhet, fordi den øker beintettheten
• Styrketrening forebygger belastningslidelser
• Styrketrening er gøy

=D

Noen andre "sannheter" dere har hørt om som dere synes er slitsomme? Nevn gjerne i kommentarfelt :)