Viljestyrke schmiljestyrke

Se for deg en gjennomsnittlig dag. Du står opp om morgenen, spiser frokost og drar på jobb. På vei til jobb går du forbi opp til flere kiosker og bensinstasjoner, noen reklameplakater som reklamerer for godteri og snacks. Kanskje har dere også en sjokoladeautomat eller et rikholdig snacksutvalg i kantinen. Samme rute passeres også på vei hjem. Du har vært ”flink” hele dagen og kommer hjem. Det første du ser er godteskålen på bordet, i kjøleskapet står en flaske cola og i skapene ligger et arsenal av diverse snacks. Ikke rart det er vanskelig å slanke seg!

Man skal være ”sterk” og si nei til fristelser. Man skal være ”sterk” og kunne med et smil om munnen se andre gafle i seg godteri mens du selv knasker på litt stangselleri. Det å kunne ha alt det ”forbudte” tilgjengelig uten å smake på det er et slags bevis på hvor flink slanker man er. Jo oftere man sier nei, jo sterkere person er man, og viljestyrken er en slankers beste venn og medhjelper til suksess. Eller er det det?

Viljestyrke er en følelse. Følelser er styrt av humør, for å nevne noe. Når man er lei seg en dag er kanskje viljestyrken dårlig. Eller når man har lavt blodsukker. Eller bare litt fysen. Ville du ønske å la dine egne resultater avhenge av en vag følelse så mye bestemt av hvordan du føler deg fra dag til dag? Forhåpentligvis ikke.

Det beste man kan gjøre for seg selv er å holde fristelsene til et minimum. Det strider gjerne med det man gjerne først tenker på når man tenker på slanking, som gjerne er en stilstudie i selvdisiplin, men det gjør jobben enklere. Veldig mye enklere. Det er vanskelig nok å gå ned i vekt (for ikke å snakke om å holde seg der) til at det er nødvendig å sabotere for seg selv med å prøve å legge opp til flest muligheter for sprekker som det går an.

En argumentasjon er at man må ”venne seg til hverdagens fristelser” og at dermed det å rydde ut sjokolade og drit i huset vil føre til et ”kunstig” slankemiljø i en hverdag der godsakene stort sett er tilgjengelige hele tiden. Dette er bare tull. Det er et problem at godteri er blitt et hverdagsfenomen (når ble lørdagsgodt til hverdagsgodt) det er ikke et problem at det ikke er snacks tilgjengelig 24/7.

Det finnes ikke en eneste god grunn til å ha mange sjokoladeplater i skapet. Ingen! Hvis du har lyst på en sjokolade går det an å gå for å kjøpe den. Godteri kjøpt inn ”til når det kommer gjester på besøk” vil bli spist både tre og fire ganger før gjestene faktisk kommer. Trenger man å ha posevis av chips eller litervis av brus til backup til enhver tid, i et samfunn med langåpne butikker, kiosker og junkfood tilgjengelig så og si til enhver tid? Hvis man vil ha, er det jo bare å komme seg ut døren.

Ville en som skulle slutte å røyke hatt en kartong med sigaretter liggende i skapet bare for å teste viljestyrken? Ville en alkoholiker ha et fullt barskap? Nei, selvfølgelig ikke. Så hvorfor skal du plage deg selv med å ha fristelser tilgjengelig på ditt eget fristed, hjemmet ditt? Finner du en gyldig grunn, vil jeg gjerne høre om den i kommentarfeltet, for jeg ser faktisk ingen. Sannsynligheten er at du vil få det mye bedre med deg selv når fristelsene er ryddet bort også. Glem det sedvanlige maset om viljestyrken. Det er mye enklere å holde fristelsene til et minimum.

Sannheten om mat

Er en tv-serie som har gått på BBC og (dessverre) ikke fått så veldig stor oppmerksomhet. Det serien går ut på er å undersøke en del etablerte mat-myter og "sannheter" for deretter å gjøre kontrollerte eksperimenter for å se om det er hold i noen av disse, eller ikke. En utrolig bra laget serie, som både utfordrer de tingene vi vanligvis tenker er sant (blir virkelig ungene hyper av å spise sukker?), og får oss til å tenke på ting man absolutt ikke har tenkt på før (blir man mindre solbrent av å spise tomatpuré?)

I Norge får man dessverre ikke tilgang til BBC sitt arkiv, men man kan se videosnutter fra alle eksperimentene på tv-seriens hjemmeside. Begynn gjerne med sukkerforsøket med ungene, det er fantastisk!

The Truth About Food

Denne serien er et friskt pust i en mengde programmer på TV som er spekket med halvsannheter og direkte faktafeil (hørte vi noen si "du blir hva du spiser"?) som faktisk bygger opp programmet rundt vitenskap, forsøk, men som samtidig har en fantastisk underholdningsverdi.

Anbefales på det varmeste!

SLUTT Å KALLE MEG FEIT!

I løpet av et døgn har jeg blitt kalt feit i alle kanaler, og nå er jeg lei! Nå er "julekosen" over, og da kommer slankehylene fra alle kanter. En ting er å markedsføre sunn mat, en sunn livsstil og mosjon, det er jo bare positivt. Men åpenlys spilling på at "du er ikke god nok" det HATER jeg.

La meg fortelle deg om min dag.

Jeg går forbi et butikkvindu og ser reklame for et ikke navngitt (og trolig helt ubrukelig) naturmiddel brukt til vekttap. Dette skriker fra vinduet:
"Få tilbake idealvekten i dag"
Nei takk, jeg er faktisk idealvektig i dag, og trenger ikke gå ned i vekt. Ditt forsøk på å få meg til å føle meg feit for å kjøpe et meningsløst kosttilskudd, det feilet. Og jeg håper at ingen andre faller for denne nedrige måten å spille på folks usikkerheter på. Makan....

Så ser jeg dagens Dagblad: "Få bort juleflesket" "rens julen ut av kroppen"
Jeg har kanskje ikke fett på kroppen, men jeg ser verken glitter eller julenisser på det, så juleflesk er det i hvertfall ikke. Og jeg liker julen jeg, og har ikke noe behov for å rense den bort. Forøvrig er det vel ikke så mye annet enn huden som kan renses på kroppen uansett...

Ukens KK har en fin "nyttårsdiett" til man skal slanke bort julekiloene. Jeg vet jo at slikt selger blader men jeg er litt lei av at alt av media bare ANTAR at jeg er misfornøyd med kroppen min, og egentlig bør slanke meg. (obs. nå blir jeg litt melodramatisk) Men hvilke signaler sender vi egentlig til unge (og gamle for den saks skyld) når vi bombarderes med beskjeder om at

• Du er ikke tynn nok!
• Du er misfornøyd med kroppen din!
• Du har ikke idealvekten men vi kan hjelpe deg!

Å spille på folks usikkerhet er en sikker måte å tjene penger på, men jeg synes faktisk at man kunne begynne å holde seg for god for det. Det er ikke slik at alle MÅ slanke seg, det er ikke slik at alle er misfornøyde, men når vi får slengt mot oss at vi egentlig burde ta klypetak i sideflesket og være klar for kræsjdietten første januar, så er det jo lett å tenke at "ja dette gjelder nok meg også". Og når voksne mennesker kan påvirkes slik, hvordan tror man at unge har det? Jeg synes vanligvis at det er en billig "løsning" å skylde på media og reklame når det gjelder selvbildet til folk, men akkurat i januar er det på sin plass.

Dette ble et sintere blogginnlegg enn jeg vanligvis har, men selv jeg har en smertegrense. Neste innlegg blir lystigere.

Jeg begynner på mandag....

Hvor mange ganger har man ikke sagt dette til seg selv både når det gjelder kosthold og trening? Nå, når nok en søndag går mot slutten, er det mange som ubønnhørig nærmer seg den fryktede Mandagen igjen, der man skal begynne å trene, der man endelig skal begynne å spise sunt, trene klokken 06.25 hver morgen, og kunne begi seg ut med liv og lyst på en tilværelse av tredemøller og stangselleri....

Det er vel et fellestrekk for oss mennesker at vi dytter skyld bakover i tid, og ansvar fremover i tid. Vi blir sinte på oss selv fordi vi tok sjokoladekakestykke nummer fem, vi banner i det stille da alle joggeturene vi liksom skulle gjøre før vi skulle inn i kjolen på julebordet aldri ble noe av, og bulene er tydeligere enn vi liker. Hadde det ikke vært for hva jeg gjorde i fortiden, hadde jeg vært slank i dag, tenker vi, og med litt selvmedlidenhet er det lett å ty til mat for å trøste seg mot alle de dårlige valgene gårsdagens jeg har gjort.

Men vi er ikke snillere med morgendagens jeg. Morgendagens jeg skal ta ansvar. Morgendagens jeg skal jogge, spise grønnsaker og løpe rett forbi sjokoladehyllen i butikken. Hun skal også være motivert for trening 24-7, aldri få søtsug og alltid ha en iboende trang til å komponere sunne og velsmakende retter, uansett hvor dårlig tid hun har eller hvor sulten hun er. Vi legger mye press på oss selv i fremtiden, men det er jo ikke så farlig, for vi kommer jo aldri dit, så så lenge vi kan skylde på det vi gjorde i går, og plassere ansvaret for å fikse det i fremtiden, så er jo problemet løst..

... men det blir jo ikke noe særlig resultater av sånt.

Som jeg tidligere har nevnt kommer det sjelden noe godt ut av å være altfor perfeksjonistisk hele tiden. Men det er viktig å skille mellom det, og det å ha en fullstendig ansvarsfraskrivelse fordi vi kan "fikse det i morgen".

Selvfølgelig vil du kunne få gode resultater av å begynne i morgen. Men aller best er det jo faktisk å prøve å få gjort noe i nuet istedet. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir det, tross alt.

Og der var bloggen oppe igjen

Det begynner å bli lenge siden sist jeg blogget her. Måtte legge bloggen død i en periode, det var ikke sjans å skulle kunne poste fornuftige ting her med jevne mellomrom kombinert med alt det andre som skjedde. Nå har jeg planer om å starte igjen med ny giv, og har et par tre ideer til ting å skrive om også. Jeg er også åpen for innspill og ideer.

Da erklærer man bloggen for åpnet igjen, og ønsker gamle og nye lesere velkommen :)

Enda en blogganbefaling

http://www.lissfit.com/

Denne bloggen er full av både videoer, bilder, fitnessverktøy og vanlige hverdagshistorier. Forfatteren er en norsk fitnessutøver. Hun skriver veldig godt, og har gode, utfyllende innlegg med masse bilder (altså stikk motsatte av undertegnede for tiden).

Så ta en titt :)

Jeg har oppdaget en morsom treningsside

Der man kan logge treningene sine. For en som elsker å kategorisere, se statistikk, you name it, er denne siden her et eventyr.

Shapelink

Jeg skal begynne å leke litt med en treningsdagbok her, og når det blir orden på sakene skal jeg begynne å logge ordentlig og sette opp link til treningsdagboken.

ha en finfin dag, alle sammen :)